Det var en konklusjonene fra Bygg21s lunsjmøte på Sentralen den 10. oktober.
– Digitalisering gir bedre produktivitet og effektivitet, færre feil, mer presise bestillinger, og bedret dokumentasjon, som igjen vil gi mer effektiv drift og vedlikehold. Men hva skal til for at nyvinningene når flere i bransjen og alle prosjekter? Det var spørsmål som ble stilt på Bygg21s lunsjmøte 10. oktober i en fullpakket sal på Sentralen i Oslo.
Bygg21 jobber for 20 prosent kostnadsreduksjon i 2020 og bygg som er mer verdt for eier, bruker og samfunn.
– Digitalisering er en av de fremste bidragsyterne til 20 prosent-målet, sa leder for Bygg21, Sverre Tiltnes før frokostmøtet.
I undersøkelser fra Sverige anslås det at de seks største entreprenørene kan spare inntil seks milliarder kroner i året på å digitalisere byggeprosessen og gjøre rett bestilling til rett tid.
De fleste i bransjen bestiller varer per telefon eller e-post og ofte fra byggeplass, underveis i prosessen. Det viser undersøkelser Bygg21 har foretatt.
– Slikt leder ofte til feil og mye ventetid, legger Tiltnes til.
DIGITALE TVILLINGER
Første aktør i lunsjmøtet på Sentralen i Oslo var Jøns Sjøgren fra Boligprodusentene/BNL som leder arbeidet med digitalt veikart. BNL startet opp prosjektet for å samle de digitale trådene i næringen med det mål for øyet å sørge for at alle bedrifter kan hente gevinster av digitalisering, ikke bare de aller største.
– Vi vet at i fremtiden vil alle bygg ha en digital tvilling. Samtidig hører vi at norske i dag skryter av hvor analoge de er.
Sjøgren mener digitaliserte byggeløsninger vil akselerere byggebransjens grønne skifte, kutte CO2-utslipp, øke seriøsiteten i bransjen og redusere kostnadene.
– Nå vil BNL fokusere på å få denne informasjonen ut til lederne i bransjen, fortalte Sjøgren.
DYR DIGITALISERING?
Flere av de nye, digitale verktøyene krever store investeringer, blant dem Stanford Universitys VDC-metodikk (Virtual Design and Construction). Rune Hognestad fra Kruse-Smith fortalte fra scenen hvordan de jobber med digitaliserte byggeprosesser, blant dem VDC-metodikken. Ifølge Hognestad gjør de digitale verktøyene Kruse-Smith bedre i stand til å ta i bruk de andre digitale verktøyene som finnes.
– Men VDC-metodikken krever opplæring og sertifisering og egner seg best for større prosjekter. Det er potensielt svært lønnsomt for store aktører å ta i bruk digitale løsninger, men det er samtidig kostnadskrevende. For de små aktørene er tjenestene i noen tilfeller uoppnåelige og utilgjengelige. Derfor blir det viktig å løfte frem de løsningene som fungerer også for små og mellomstore aktører.
SAKTE, MEN SIKKERT I RIKTIG RETNING
– De digitale løsningene må brukes også under bygging, ikke bare til planlegging, mente Ingolf Sundfør fra Fagskolen i Oslo og Akershus. Han kritiserte samtidig arkitekt- og ingeniørutdanningene i Norge for ikke å bruke nok tid på BIM-opplæring.
– Norge har vært langt fremme i arbeidet med BIM (Building Information Modelling), men det krever konkrete mål og bred oppslutning om ikke norsk byggebransje skal bli hengende etter i den digitale revolusjonen, sier Sundfør.
Ingolf Sundfør mente at bransjen sakte, men sikkert går i riktig retning. Han håper at vi kan få digitale FDV-dokumenter, slik at også vaktmestrene kan gå over til digitale metoder.
– Men da må noen lage en Narvestad-app, sa han.
– Den finnes allerede med appen vår Checkd, sa Tom-Erik von Krogh-Martinsen fra salen.
– Jeg kan vise den til hvem som helst etterpå, tilbød han. Appen er ment å bidra til mindre sløsing og feil og bedre ressursutnyttelse.
TRENGER ET MANGFOLD AV LØSNINGER
Stadig flere land i Europa satser nå på å effektivisere sine byggenæringer og i Storbritannia anslås det at digitalisering kan kutte kostnadene i bransjen med 20 prosent – og energiforbruket med 50 prosent.
Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) lanserte i 2014 sin strategi for digitalisering av byggsektoren, og prosjektet Fellestjenester Bygg har fått seks millioner på statsbudsjettet for neste år, noe prosjektleder Olaug Nesheim fra DiBK var svært fornøyd med. Hun fortalte at det ikke er viktig for DiBK å lage store, statlige IT-systemer, men at de derimot skal legge til rette for og støtte det mangfoldet av store og små løsninger som sluttbrukerne trenger.
– I første omgang satser vi på støtte til byggesøknadsprosessen, senere vil vi bygge ut med andre tilbud. Blant annet skal søkere slippe å fylle ut den informasjonen som stat og kommuner allerede har, og dermed spare tid og ressurser på det, i tillegg skal man kunne bruke BIM som en del av byggesøknaden. Håpet er at man i løpet av noen år kan spare rundt 2,5 milliarder kroner eller mer på effektivisering av søknadsprosessen, sa Nesheim.
Arne Malonæs fra Bygg21 kan fortelle at teknologien for sporing, produktidentifikasjon, varemottak og tilhørende dokumentasjon allerede finnes i dagligvarebransjen.
– Det må bare settes inn i en byggebransjesetting, og så må vi starte en bevegelse, sa han i lunsjmøtet. Vi overvurderer hva som skal skje om ett år, men undervurderer det som kan skje om ti år, sa han.
– Det krever bare en bransje som vil.