Det sier Kari Sandberg, leder for arbeidsgruppen som skal vurdere «Kunnskap om produktivitet og kostnadsutvikling». Til daglig er hun administrerende direktør i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) der hun ble ansatt i juni 2013 – som foreningens første kvinnelige sjef, uten at hun selv gjør noe poeng av det.
Bransjen var ikke ny for henne etter flere lederstillinger i NSB, Stor Oslo lokaltrafikk, LO, Skiforeningen og Trygg Trafikk. De ga siviløkonomen ulike vinduer inn i bransjen, særlig på anleggsiden, som hun opplevde både som kunde, ansatt og bruker.
– Det jeg hadde mindre greie på, var bygg. Det tok meg nesten to år å få en viss oversikt over alt som kreves for at et bygg skal reise seg sikkert til rett tid, riktig pris og en kvalitet som gjør både investor og sluttbruker fornøyde, sier Sandberg.
Da fartet hun mer enn nå. Nå har hun «bare» 60-70- reisedager i året. Ofte er hun flue på veggen i byggeprosjekter. Hun kan følge en prosjektleder eller en HMS-ansvarlig gjennom en hel dag, også på byggemøter. Som friluftsentusiast går hun ikke av veien, eller rettere sagt: det er jo det hun gjør når hun gjerne vasser ned i en grøft eller en kulvert, klyver opp på en knaus som skal sprenges, eller svinger seg opp en stige i stillaset.
– Det er utrolig mange dyktige folk der ute, med enorm erfaring og kunnskap, sier Sandberg.
– Likevel blir det ikke alltid suksess?
– Kunsten er å gjøre all kompetansen til felles eie. Ikke bare i det aktuelle prosjektet, men også når de skal gå videre til neste prosjekt. Arbeidslagene skifter jo. Det samme gjør samarbeidspartnere og byggherrer. Når alle tar med seg det beste av det beste inn i nye settinger, så snakker de allikevel ikke samme språk. Dermed må de enten bruke masse tid på å pare beina, eller gjøre kostbare feil. Hvordan skal vi løse dette? spør Sandberg, og svarer selv etter at hun har tatt en slurk av sportsvannflasken som ikke bare følger henne på turer i skog og fjell, men også mellom alle møterommene og kontorene i NHO-bygget på Majorstua i Oslo.
– Det er her jeg tror at både EBA som forening – og Bygg21 som et samlende bransjeinitiativ – kan gjøre en forskjell, rett og slett ved å allmenngjøre de beste måtene å jobbe på. Jeg opplever at mesteparten av kunnskapen og verktøyene som vi trenger, allerede finnes. Alt er dessuten i prinsippet tilgjengelig for alle. Men det skorter på evnen og viljen til å sette alt inn i et felles system, så det er gjenkjennelig for alle. Når vi kommer dit, vil det dessuten bli enklere å se hvilken kunnskap vi mangler, og å frigjøre større, felles ressurser til forskning og innovasjon, sier EBA-sjefen.
Ifølge mandatet for arbeidsgruppen hun leder for Bygg21, skal hun i tillegg besvare følgende spørsmål: «Hvilken kunnskap trenger byggebransjen for å sette felles, tydelige og realiserbare mål for produktivitet?»
– Har du allerede et svar på det også, kanskje?
– Å nei! Dette er et stort og krevende tema. Vi diskuterer produktivitet hele tiden. Noen mener den har gått ned og belegger det med én type statistikk. Andre sier den er bra, og legger fram helt andre tall. Hovedårsaken er at vi til nå ikke har hatt en fullstendig metode for å måle produktivitet. Da er det vanskelig å vite hva vi skal forbedre.
Hun forteller at EBA i 2015 startet en dialog med mange av dem som leverer tallmateriale til bygge- og eiendomsbransjen, SSB, Sintef, NTNU, Arealstatikk med flere. Da begynte det å tegne seg et ganske gledelig bilde:
– Produktiviteten i byggebransjen er de siste årene blitt forbedret, men varierer fortsatt sterkt fra prosjekt til prosjekt, og fra bedrift til bedrift. Det betyr at vi har mye positivt å bygge på, og kan starte jakten på det som er bra – altså beste praksis – i stedet for å grave oss ned i feil og mangler. Da lærer vi bedre, fordi vi blir mer motivert! fastslår Sandberg.
Hun begrunner en av sine få litt bombastiske påstander med lang erfaring fra både idrett, rollen som leder og som mor til to sønner på 24 og 25 år.
– Hvordan vil du lede arbeidet i Bygg21s produktivitetsgruppe?
– Det blir vel omtrent som et byggeprosjekt. Alle kommer i starten med sine erfaringer og oppfatninger, og er veldig entusiastiske. Da gjelder det å ta vare på energien og samtidig avstemme forståelsen av oppgaven, så vi får et omforent bilde hva vi faktisk skal levere. Deretter må vi i fellesskap finne den beste arbeidsformen som kan gi målbare resultater. Dernest blir den store utfordringen å få spredd resultatene, men det gjelder jo hele Bygg21, sier Kari Sandberg.
Hun synes fasenormen «Steg for steg»som Bygg21 lanserte i en tidlig fase, er et godt eksempel på hvordan en kan nærme seg store og sammensatte problemstillinger på en konkret og oversiktlig måte.
Hva er det beste ved bransjen?
– Samfunnsoppdraget! Stoltheten! Det er jo vi som bygger landet! Derfor takket jeg ikke ja til denne jobben bare med hodet, men også med hjertet!