God arkitektur er en investering i helse

- Plan-og bygningsloven er en helselov. Derfor må arkitekturen og materialvalget handle om menneskets ve og vel. Det blir det god økonomi av, sier Cathrine Vigander, daglig leder i Element Arkitekter.

Tekst: Lill-Torunn Kilde
Foto: Finn Ståle Felberg

Hun mener en sunn byggenæring må bruke innovasjon i framtidens bygg, ikke være selvtilfredse, men kjempe for kvalitet.
– Husene våre blir tykkere og tykkere og tettere og tettere, og ventilasjonsrørene blir større og større. Noe er hakkende galt når du sitter inne på kontoret og fryser om sommeren, mens sola skinner ute, sier Vigander. Hun etterlyser bruk av sunn fornuft.

MED ESTETIKKEN I RYGGMARGEN

Cathrine Vigander er født og oppvokst i København, og utdannet ved Kunstakademiets Arkitektskole.
-For dansker er arkitektur og design en like naturlig del av deres identitet som ski er det for nordmenn. Det sitter i ryggmargen, sier hun.
Til daglig er hun leder av Element Arkitekter, foreleser i inn- og utland, sitter i styret i Arkitektbedriftene i Norge, og er samfunnsengasjert debattant. Hennes drivere er kunst, miljø, energi og utfordring av dagens regelverk.

– I mitt arbeid ser jeg at der vi utfordrer kan vi levere sunn økonomi. Alt for ofte blir det mye pre-aksepterte løsninger og lite arkitektur. Tar du 15 prosent fortjeneste på alt i alle ledd, blir nybygg dyrt. Man velger dårlige materialer, som holder garantitiden på fem år, så må kjøperen bytte ut materialene. I stedet bør man satse på innovasjon før beslutningene fattes, sier hun.

OVERFORBRUK AV MATERIALER

Hun tror framtidens teknologi vil bringe tynnere yttervegger og bedre kvalitet.
– Å bruke så mye isolasjon som vi gjør nå for å senke energiforbruket, er for dyrt. Vi har et overforbruk av materialer som ikke er miljøvennlig. Med tynnere vegger får du også solgt flere kvadratmeter. Vi må også bruke vinduene som energikilde og ikke bare tenke energitap. Passivhus med tre lag glass og små vinduer gir unødvendig dyre bygg. Det er bedre å gi folk takhøyden tilbake, minst 2,6 meter, og øke bruken av naturlig ventilasjon. Da kan vi øke kvaliteten på andre materialer. Men vi må tørre å tenke annerledes, sier Vigander.

INNOVASJON GIR GOD ØKONOMI

Arkitekten viser til Lærernes Hus. Det prisbelønte bygget i Osterhaus gate 4 i Oslo har kunsten integrert i arkitekturen og energiregnskapet. Huset brukes til konferanser og møter, og har både kafe og takterrasse. Lavenergihuset er tett på energinøytalt.  

– Godt materialvalg, ti energibrønner, varmepumpe og innstøpte vannrør i dekker og hovedtrapp gjør dette mulig, forklarer Vigander.

Når sola varmer opp vindusflatene, går varmen til lagring og brukes i den kalde årstiden. Da sirkulerer varmtvannet i betongen i trapper og dekker. Det motsatte skjer om sommeren. Termisk energi eksporteres også til nabohuset, og merkostnadene til energibrønner og varmepumpe ble nedskrevet på fem år.

Praktisk bruk av kunst: Fasaden på Lærernes Hus sikrer dagslys langt inn i bygget, og samler energi til bruk om vinteren. Utsmykningen på fasaden, av Jorunn Sannes, fungerer også som solfaktor. Foto: Finn Ståle Felberg

TOK UTFORDRINGEN

Et annet annerledesbygg er D36 (Dælenenggata 36 i Oslo). Bygget ligger midt i et grønt belte i byen, og har grønne fasader og takhage. Leilighetene har en takhøyde på 2,7 meter og hyppig bruk av franske balkonger for lys og luft. På taket ligger en halvmeter jord for urbant jordbruk og kortreist naturglede.

– Vi gjorde også en innovasjon på brannsmitteproblematikk, og fikk fire leiligheter per plan, i stedet for tre. Selv med den gode takhøyden tjente byggherren godt over 10 prosent, og en av leilighetene gikk nylig for 98 000 kroner per kvadratmeter, sier Vigander.

ESTETIKK GIR LIVSKVALITET

Hun mener folk fortjener god helse i boligene. For helsen påvirkes av arkitekturen. – Åtte av ti bor i byer og tettsteder, da blir det du opplever på gateplan viktig. Enhver førsteetasje i byen bør gi noe tilbake til sine omgivelser. Vi er hele tiden i rom, og det er en folkerett å bevege seg i gode rom. Enten rommet er i byen, hjemme, på jobb, i hagen. Byggebransjen har et enormt samfunnsansvar her. Det er ikke godt for helsen å bo med for små vinduer, eller måtte leve i byrom som er forlatte og utrygge. Det handler om livskvalitet. For god estetikk gir livskvalitet, sier Vigander.