Bygg21 skal bidra til grønn konkurransekraft i bygge- og eiendomsnæringen. I følge KMDs mandat skal Bygg21 gi anbefalinger som stimulerer til bygg med verdi for sluttbruker og omgivelsene. Det er nettopp dette som ligger i begrepet bærekraft, med de tre dimensjonene økonomisk, sosial og miljømessig. Da den nyutdannede sivilingeniøren Katharina Bramslev i 91 dro til Danmark for å være gjesteforsker i København på Statens Byggeforskningsinstitut var begrepet fortsatt nytt og relativt ukjent.
Siden den gang er det først og fremst den grønne dimensjonen av begrepet bærekraft som har blitt mest fremtredende i bygg- og eiendomsnæringen i Norge. Katharina Bramslev mener det nå er i ferd med å snu.
– Miljø blir mindre og mindre en egen greie. Det grønne skiftet ses i en større sammenheng – fra grønne tekniske særløsninger til måten vi alle må jobbe og leve på framover. Vi skal kun velge løsninger som både er sunne, brukervennlige, kostnadseffektive og miljøvennlige. Det som også blir mer aktuelt i Norge nå, er at vi utvider perspektivet fra enkeltbygg til områder. Vi må finne formelen på et bærekraftig område. Hvordan kan vi fortette byer og områder med gode kvaliteter, til steder som er gode å være i og spennende å reise til, sier Bramslev.
Gruppearbeidet er helt i startfasen og de jobber nå med å bryte ned oppdraget i mindre deler. Leveransene som er bestilt er:
- Gi råd om hvordan markedet bør forholde seg til kunnskap om kvalitet.
- Foreslå insentiver som kan dekke deler av omleggingskostnadene for det grønne skiftet, med referanse til «Eiendomssektorens veikart mot 2050».
- Gi råd om hvordan vi kan gjenkjenne bærekraftig kvalitet.
- Gi en anbefaling om bygg- og eiendomssektorens betydning i forhold til klimagassutslipp.
Gruppa er bredt sammensatt for å fange ulike perspektiver i arbeidet med å, blant annet, definere hvilke kvaliteter utbyggere bør blir målt på og hvilke kvaliteter markedet vil etterspørre.
Foruten Bramslev består gruppa av Cathrine Vigander fra Element Arkitekter, overlege Tor Erik Danielsen fra Arbeidstilsynet, Christian Lorange fra Arealstatistikk, Kristin Kongsrud fra SEB, Tom Brinck-Mortensen fra næringsmeglerne Moment Eiendom, Morten Haveraaen fra Statsbygg og kvalitetssjef Stein Solvik i JM.
Sammen skal de i løpet av 2017 levere konkrete innspill til hvordan norsk bygg- og eiendomsnæring kan bli mer økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftig.
Det er de handlingsutløsende prosjektene som motiverer Bramslev:
– Jeg ønsker praktisk endring. Vi må komme med konkrete forslag som kan følges opp i det daglige av hele verdikjeden. Utredninger som ender opp i en blekke og som blir liggende å støve et eller annet sted, er uinteressant, sier hun.
SOSIAL MIKS
Katharina bor i et hvitt hus fra 1700-tallet i den lille byen Hølen i Vestby kommune, en drøy halvtimes kjøretur sør for Oslo. Der har hun og hennes danske mann funnet det nærmeste man kommer en fransk eller dansk landsby i Norge.
– Hølen er et gammelt tettsted fra 1600-tallet, lagt rundt en elvekulp og bygd opp med tett kjernebebyggelse med jorder rundt, som i tradisjonelle landsbyer. I Norge ligger gårdene spredt og tettsteder er som regel plassert langstrakt langs en gjennomfartsvei, mener Bramslev.
I det lille samfunnet finner hun mange av de samme kvalitetene hun mener kjennetegner sosialt bærekraftige samfunn, blant annet en god sosial miks.
Jeg var sist år på studietur i Paris og så på hvordan de bygger ut det som heter ”Ecoquartiers” i randsonen av Paris. Der var de veldig bevisst på hvordan de tilrettelegger for et bredt sosialt spekter og ulik alderssammensetning gjennom leilighetssammensetningen, de offentlige tilbudene og type utearealer. De planla også langsiktig ved å tilrettelegge kollektivtransport, utearealer og arbeidsplasser i tritt med boligbyggingen.
Hun ønsker seg områdeutvikling også i Norge som ivaretar den sosiale miksen for å skape sosialt bærekraftige steder og å unngå ghettofisering.
– Dette er ingen ny tanke. Gamle bygårder, som for eksempel Hausmanngårdene i Paris, var seks-syv etasjers bygårder som ivaretok byens mangfold. I første etasje skulle det være næring, i andre etasje var det ofte påkostede leiligheter med høyt under taket. Der skulle den øvre middelklasse bo. Etterhvert som man gikk oppover i etasjene ble det enklere og enklere standard. På toppen hadde du studenter og de med lav inntekt, forteller Bramslev engasjert og legger til:
– Eiendomssektoren er en viktig brikke i dette arbeidet. Vi bygger ikke bare bygg, men også byer og samfunn, og en byggherre har et ansvar for å tenke bygget inn i konteksten det skal stå og å gi noe tilbake til omgivelsene.
LØNNSOMME MILJØKVALITETER
Som leder av Grønn Byggallianse holder Katharina i dag i snitt ett til to foredrag i uka. I tillegg til å støtte og inspirere byggherrene i eget nettverk, er det mange i verdikjeden som ønsker å vite i hvilken retning de mest framoverlente byggherrene nå går.
Da hun i 1992 var ferdig med gjestforskeroppholdet i København var Katharina Bramslev plutselig en av landets fremste eksperter på miljøbygg. Kunnskapen hun hadde tilegnet seg, som Danmark den gang lå i front på, handlet blant annet om materialer, materialers miljøegenskaper og materialers påvirkning på inneklima. Det første store prosjektet hun arbeidet på da hun kom hjem, var den nye hovedflyplassen på Gardermoen, som hun var miljøansvarlig for.
– Det var det første store byggeprosjektet i Norge hvor man hadde ordentlig fokus på miljøriktig materialvalg. Når hovedflyplassen nylig ble utvidet var miljøfokuset ivaretatt og videreutviklet med støtte i sertifiseringsverktøyet BREEAM. Dokumenterte grønne kvaliteter, og ikke bare synsing om at man har arbeidet med gode miljøvennlige løsninger, mener Bramslev er avgjørende for at næringen kan ta store skritt sammen i riktig retning.
Sammen Høgskolen i Oslo driver Grønn byggallianse i dag prosjektet ”Merverdien av grønne bygg” som skal vise hvorfor, og hvordan, det lønner seg å bygge grønne bygg.
– Stig Bech (advokat i BA-HR og nestleder i Bygg21s styre. journ. anm) snakket på et av våre seminarer om at de byggene som ikke tar de nye tidene innover seg, blir ”skrapbygg” i framtiden. Det er ingen som vil leie dem eller kjøpe dem. Man sitter igjen med noe som ingen vil ha. Det er ikke noe godt å høre for en utbygger. Gjennom BREEAM-NOR eller LEED-sertifiseringer blir byggene dine blant annet mer attraktive for utenlandske investorer, og omvendt. Hvis man ikke har dokumentasjonen på plass, er det i følge investorene for stor risiko knyttet til bygget. Da passer ikke bygget inn i en framtidig næring, forklarer Bramslev.
Hun håper at Bygg21-gruppa kan bidra til å avlive mytene om at bærekraftige bygg koster mer.
– Ofte tenker man at ”miljø er en kvalitet, kvalitet koster og da koster miljøkvaliteter”. Da ser man ofte på tiltak enkeltvis, for eksempel energitiltak, og regner ikke med at en investering et sted gjør at du sparer penger et annet sted. For eksempel vil en bedre og noe dyrere klimaskjerm gjøre at du kan fjerne radiatorene under vinduene og spare tilsvarende. En dyrere eksponert himling vil kunne gi besparelser på kjølesystemet. Slike ting har man sjelden sett i sammenheng, men det skjer i større grad nå, sier en optimistisk Bramslev.
– Større grad av ombruk, mer fleksible kontorløsninger eller elektrisk byggeplassutstyr framfor fossil energi er andre viktige miljøtiltak som samtidig gir kostnadsbesparelser. Og ser man investeringene i et livsløpsperspektiv er det ingen tvil om at grønne løsninger lønner seg.
VISJON
Grønn Byggallianse sitter i samme kontorer som Norsk Eiendom og de to organisasjonene utformet sammen ”Eiendomssektorens veikart mot 2050” som ble lansert sommeren 2016 og overlevert til Regjeringens utvalg for grønn konkurransekraft, ved Idar Kreutzer og Connie Hedegaard.
Veikartet inneholdt en framtidsvisjon som var tegnet ut fra en analyse av hvordan næringen kan møte nødvendige miljømål samtidig som den forholder seg proaktivt til sterke drivkrefter og megatrender som digitalisering, urbanisering, delingsøkonomi og elektrifisering. Veikartet meislet også ut ti strakstiltak som vil bidra til realisering av visjonen. Allerede har flere offentlige og private eiendomsutviklere signert et forpliktende dokument på at de skal implementere alle strakstiltakene i løpet av et år.
– Nå er det 13 som har signert. Siste i dag. Det var Oslo Areal, forteller Bramslev engasjert.
Hun forteller videre at det var på initiativ fra eiendomsutviklere selv at de utformet det forpliktende dokumentet. De ga spontant uttrykk for at de var med og ønsket å synliggjøre sin tilslutning.
Bramslev opplever et genuint samfunnsansvar blant norske eiendomsutviklere som hun ikke har møtt i andre land på samme måte.
– Når jeg snakker med byggeierforeninger i for eksempel Sverige, Finland eller Danmark så skjønner de ikke hva jeg snakker om. Når jeg er ute og holder foredrag om de økonomiske fordelene ved grønne bygg blant våre medlemmer, hører jeg at ” Men Katharina, vi gjør jo ikke dette bare for å tjene penger. Vi har faktisk lyst til å ta et samfunnsansvar. Jeg ønsker å kunne se barnebarna mine i øya og si ”jeg har gjort noe for å skape en bedre verden”. Det synes jeg er sterkt i Norge og det kommer fram i altfor liten grad.
I alle Bygg21s arbeidsgrupper er positiv anerkjennelse og spredning av beste praksis et viktig grep for å skape endring. Bygg21s direktør, Sverre Tiltnes, snakker om en lyskaster av positiv oppmerksomhet som kan det kan bli kaldt å stå utenfor. Også Bramslev mener det er mest å hente på å løfte fram de flinkeste og den beste praksisen.
– I dag er det fortsatt marked for kortsiktige profittjegere som ikke tar ansvar. Men på lang sikt er det ikke plass til dem. Det jeg først og fremst ser nå, er at mange faktisk helhjertet ønsker å ta ansvar. Men de har vært usikre på hvordan. Og det er blant annet derfor jeg synes dette arbeidet er så bra fordi det viderefører tanken om at det er visse kvaliteter vi ønsker å stå for. Da blir det enklere for alle å vite hva som forventes og enklere å levere bygg og områder med høy verdi for alle involverte.
INNSPILL ØNSKET
I løpet av 2017 skal gruppa ”Kvalitet og bærekraft” levere på mandatet de har fått. For å skape varig endring, er Katharina Bramslev opptatt av brede, men effektive, medvirkningsprosesser. Derfor ønsker hun nå innspill, eksempler på beste praksis og gode forslag inn i arbeidet de skal levere.
– Jeg er opptatt av å ha bred medvirkning fordi det er mange som sitter på gode ideer og som kan vise til god praksis. Næringen må også få et eierforhold til arbeidet. Det er nok av rapporter og utredninger som ikke endrer noe som helst. Jeg vil at vi skal ende opp med noe som er veldig konkret. Vi skal endre noe i praksis. Derfor håper vi du som leser dette vil sende oss en mail med et tips, en tanke eller et eksempel på god praksis innenfor bærekraftig og kostnadseffektiv bygg- og byutvikling, avslutter gruppelederen inviterende.
Innspill til arbeidet og eksempler på beste praksis innen ”Kvalitet og bærekraft” kan sendes til post@bygg21.no