Thor Olaf Askjer er på fritiden mest opptatt av en 24-fots åpen trebåt han restaurerer.
– Veldig morsomt å gjøre noe jeg ikke kan, sier Askjer utenfor Norsk Eiendoms lokaler i NHO-huset på Majorstua i Oslo.
Bygg- og eiendom derimot kan han. Og da Bygg21-direktør Sverre Tiltnes spurte om han ville lede arbeidsgruppen som skal bidra til å effektivisere plan- og byggesaksarbeidet i alle landets kommuner, var han ikke vond å be, tross et tett program som leder av Norsk Eiendom.
Helt konkret skal gruppa løse følgende tre oppdrag:
- Ta frem forslag til felles maler og veiledere for effektive planprosesser
- Utarbeide en stegnorm for plansaker.
- Identifisere hva næringen trenger for å pilotere forenklet automatisk byggesaksbehandling.
Men Thor Olaf Askjer er ikke alene når han skal sette i gang arbeidet for raskere plan- og byggesaksprosesser. Han har med seg tidligere byrådsleder og jurist, Stian Berger Røsland, arkitekt Christine Grape, utviklingssjef i Selvaag Bolig Harald Martin Gjøvaag, plan- og utviklingssjef i Os Kommune, Aina Tjosås og forsker i byutviklingsprosesser, ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Gro Sandkjær Hansen.
– Det er en fantastisk fin gruppe vi har fått. Det er bra at vi har en liten gruppe. Vi har mange kontakter til sammen og kan trekke inn folk underveis, sier gruppelederen.
ALT STARTER MED EN GOD PLAN
Planprosesser er et av feltene Askjer til daglig jobber mye med i Norsk Eiendom.
– Jeg synes på mange måter man kan si det sånn at grunnlaget for all byutvikling og prosjektutvikling legges i og rundt planprosessene. Kommer man skjevt ut i en planprosess, ja så kommer man også skjevt ut i byutviklingen.
Han peker på den fleksible planen som lå til grunn for utviklingen av Vulkan som eksempel på beste praksis.
– Alle, enten de er byutvikler, politiker eller publikum vil si at Vulkan har vært en fantastisk reise. Det hadde aldri vært mulig å få dette til hvis ikke Peter Groth hadde sikret en fleksibel reguleringsplan som ga mulighet til «mye av alt ” det vil si bolig, kontor, forretning og kulturformål. Så var det nettopp det det ble! En god blanding der vi etter kort tid hadde skapt en levende bydel. Det skal være fleksibelt, men og tilstrekkelig forutsigbart for politikerne.
For politikerne har jo det siste ordet. Det er de som vedtar en reguleringsplan. Man må finne den balansegangen mellom kontroll og fleksibilitet.
– Det handler jo om tillit?
– Det gjør jo det. Og det er et annet stikkord som jeg er veldig opptatt av, men som jeg ikke har noen løsning på. Jeg har utfordret mange politikere til om det er mulig å etablere en ”strategi for tillit”.Og jeg vet ikke løsningen på det , men hvis man på en eller annen måte kunne legge til rette for det, ville man få en hyggeligere samfunnsutvikling. Tendensen er å gjøre regelverket mer og mer rigid for å tette alle hull fordi man egentlig ikke har tillitt til hverandre. Så svarer politikerne med å lage rigide regelverk også svarer utbyggerne med å lete etter smutthullene. Så strekker man strikken og ender i en tillitskrise på mange måter, sier Askjer engasjert.

FORANKRER
Askjer mener næringslivet og kontorarbeidsplassene vil forandre seg fremover. Han er blant annet inspirert av kontorfellesskapene og gründermiljøene ved Mesh og Sentralen i Oslo hvor man betaler for en kontorplass og har tilgang til de fasilitetene man trenger for å drive en virksomhet.
– Bransjeutvikling er spennende. Tidligere var leverandørene i eiendomsnæringen leverandører av kvadratmeter, men nå er de i en helt annen grad fasilitatorer for verdiskapning. Næringsdrivere i dag er opptatt av å kunne drive kjernevirksomheten. Da må de finne noen som kan legge tilrette for at den virksomheten kan foregå så smidig som mulig.
Også det tradisjonelle næringslivet er i dag i stadig økende forandring. Plutselig digitaliserer man en hel avdeling. Da ville det være bedre å slippe å ha arbeidsgiveransvaret for de og det vil være mer fornuftig å kjøpe inn de tjenestene man trenger, forklarer Askjer.
SVENSK UTHOLDENHET
Da Askjer i sin forrige jobb ledet det norske selskapet Byggholt, lærte han et og annet om endringsprosesser fra svenskene i JM, som kjøpte opp selskapet han ledet.
– En interessant forskjell mellom svensker og nordmenn er måten vi tar beslutninger på. Jeg kunne ofte bli frustrert over mangel på raske beslutninger i møter med svenskene. Men de hadde en måte å arbeide fram en konsensus på og når den var nådd, var det ingen vei tilbake. I Norge tar vi mange beslutninger og raske beslutninger og kan da enklere gå tilbake på det. Svenskene har en lang og stolt industriell kultur som vi i Norge kan lære av.
FORENKLINGENS KUNST
Den erfarne bransjemannen, og endringsagenten, har trukket i trådene og argumenter både for og imot Bygg21 i bransjens arenaer. Nå mener han prosjektet er inne på rett spor.
– Jeg har vært kritisk til Bygg21 når det har blitt for mange strategier og store samlinger og for mye luftige ideer. Nå er oppdraget konkret delt opp i seks arbeidsgrupper som skal ta for seg ambisjonene.
– Hva tenker du om det grepet?
-Det grepet handler litt om forenklingens kunst. Det er ikke sikkert at når Bygg21 er ferdig om et par år at det svarer til alle forventningene som initiativtagerne hadde i forkant av stortingsmeldingen. Det var et mye større slott man drømte om, et kunnskapsmessig hjem, forskning satt i system også videre. Men så er det bedre å få til noe. At Sverre Tiltnes og Bygg21-styret har valgt den forenklingen, tror jeg er kjempelurt.
Innimellom alt endringsarbeidet i næringen finner Askjer også tid til sine barn og barnebarn, stisykling og avslapning på hytta i Kragerø.
Hvordan rekker han alt?
– Jeg tenker litt prinsipielt på det. Hvis man har mye å gjøre får man mye gjort. Så har det selvfølgelig en grense. Jeg liker egentlig å ha det litt travelt. Synes jeg presterer bedre da.
Innspill og eksempler på beste praksis innen plan- og byggesaksarbeid kan legges på instagram og merkes med hashtag #Bygg21 eller sendes til post@bygg21. Alle gode innspill blir tatt med i arbeidet.
FAKTA:
Bygg21:
Samarbeid mellom bygg- og eiendomsnæringen og myndighetene.
Formål: Utløse næringens potensial for produktivitet og bærekraft
Mål: 20% kostnadsreduksjon i 2020
Seks arbeidsgrupper skal jobbe i 2017 og 2018 jobbe med produksjoner innen:
– Næringens rolle i plan- og byggeprosesser
– Kunnskap om produktivitet og kostnadsutvikling
– Kvalitet og bærekraft
– Samhandling i byggeprosjekter
– Industrialisering av byggeprosjekter
– Kompetanse som konkurransefortrinn
Norsk Eiendom:
Bransjeforening for private eiendomsaktører i Norge med ca 190 medlemmer.
Arbeider med næringspolitikk, bransjeutvikling og medlemsservice.
Satsingsområder:
- Bærekraftig by- og områdeutvikling.
- Digitalisering
- Boligpolitikk
- Skatt
Leder: Thor Olaf Askjer
Næringspolitisk rådgiver: Carl Henrik Borchsenius