Det har vært en sterk økning i antall utenlandske arbeidstakere i bygg og anlegg etter finanskrisen som startet i 2008. Fra 2009 har antallet utenlandske arbeidere økt fra nær 35 000 til nærmere 64 000 fem år senere. De fleste av disse kommer som kjent fra Øst-Europa. Antallet østeuropeiske arbeidere i bygg- og anleggsektoren økte fra drøye 18 000 i 2009 til rett i overkant av 42 000 i 2014 (se figuren under).
Mange av disse arbeiderne setter vi stor pris på, med sin høye arbeidsmoral og gode holdninger. Utfordringen er at vi ikke vet noe om deres utdanning og kompetanse. Om de er fagarbeidere eller ufaglærte. Det er derfor presserende at Norge får etablert en godkjenningsordning for utenlandsk fagutdanning. På den måten kan vi få et overblikk over hvilken kompetanse de utenlandske arbeidstakerne har, samtidig som næringen kan sette opp kurs for å dekke eventuelle kompetansegap.
DAGENS SITUASJON
Etter opplæringsloven er det per i dag ingen instanser som har et lovbestemt ansvar for å godkjenne en utenlandsk fagutdanning, og sidestille denne med en tilsvarende norsk fagutdanning. Det foreligger heller ingen individuell rett til å få en godkjenning. Etter henstilling fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet utfører noen fylkesmenn en vurdering av om den utenlandske fagutdanningen søkeren ønsker vurdert, er sidestilt med norsk fagutdanning. Fylkesmennene gjør dette på et frivillig grunnlag og ordningen har ikke hjemmel i lov eller forskrift. Fylkesmennene gir kun en uttalelse, og ikke en formell godkjenning av den utenlandske fagutdanningen.
Det er altså opp til hver enkelt arbeidsgiver å vurdere om en utenlandsk søker har god nok dokumentasjon på sin utdanning. Hvis utdanningen ikke er tilstrekkelig dokumentert, eller ikke blir vurdert til å være på nivå med norsk fagbrev, kan søkeren benytte seg av tilbudet om realkompetansevurdering. På denne måten kan voksne med lang praksis få denne godskrevet og innpasset i en avkortet og tilpasset opplæring med sikte på å skaffe seg fag- eller svennebrev. Utfordringen for utenlandske arbeidere er at slike realkompetansevurderinger gjennomføres på norsk.
SATSINGER
Det foreligger flere forslag til utvikling av gode ordninger for godkjenning av kompetansen hos utenlandske arbeidere. Regjeringen har blant annet satt opp «godkjenning av utenlandsk fagutdanning» som et eget punkt i sin strategi mot arbeidslivskriminalitet som ble lansert i januar 2015. Kunnskapsdepartementet har nå gitt oppdraget med å opprette en slik godkjenningsordning til NOKUT, som har fått 17 millioner kroner til dette i 2016.
En godkjenningsinstans kan ikke sitte med den nødvendige faglige kunnskapen for alle lærefag i norsk fagopplæring. Bygg21 legger derfor til grunn at den nasjonale godkjenningsinstansen må benytte eksterne fagmiljøer i kvalitetssikringen. Aktuelle fagmiljøer som innehar fagkompetanse i de ulike lærefagene kan være:
- Etablerte nemnder for utvikling av eksamen i ulike fag
- Partene i arbeidslivet gjennom sine organisasjoner
- Faglige råd for det enkelte utdanningsprogram
- Prøvenemnder administrert av fylkeskommunene
Fra og med 1.september 2015 er det også mulig for bedrifter å søke om midler til norskopplæring på arbeidsplassen, gjennom BKA-ordningen (Basiskompetanse i arbeidslivet). BKA er en tilskuddsordning hvor bedrifter kan søke offentlige midler til å gi opplæring i grunnleggende ferdigheter til sine ansatte. Det faktum at ordningen nå også inkluderer norskopplæring vil gjøre det lettere for bedrifter å kunne lage en plan for utvikling av sine utenlandske medarbeidere. Ved å både gjennomføre norskopplæring og realkompetansevurdering vil man ha en god plattform for integrering på byggeplassen.
BYGG21 UTFORDRER BRANSJEN
Bygg21 oppfordrer alle bedrifter med utenlandske ansatte til å foreta en realkompetansevurdering av den enkelte. På den måten får bedriften en god oversikt over den enkeltes faglige kompetanse, og eventuelle forbedringsområder. Dette vil også være av betydning for den enkelte arbeider, som på sikt vil kunne dekke eventuelle kompetansegap for å få et norsk fagbrev. Alle bedrifter med utenlandske ansatte må også gjennomføre norskopplæring slik at integreringen kan skje så smidig som mulig. Det er bekymringsfullt og problematisk hvis næringen i stadig større grad består av arbeidere med uklar kompetanse. Dette går ikke bare utover kvaliteten på byggene, men ødelegger også mye for fremtidig rekruttering blant norske skoleelever hvis det oppleves som enklere å komme inn i næringen med et polsk pass enn som lærling.