Hva legger vi i dette
Både i bygg og uteområder henger mengden av dagslys som slipper inn, tett sammen med hvor mye utsyn man har. I tettbygde strøk er siktlinjer fra og mellom ulike steder i byen viktige for orientering. I bygninger er vinduet et viktig bindeledd mellom inne og ute. Størrelsen på vinduet i forhold til veggen, bestemmer opplevelsen av avstand og kontakt med utsiden. Plasseringen av vinduet bestemmer hvilken retning oppmerksomheten vår blir rettet, og gjennom sine detaljer definerer det overgangen mellom rom og landskap.
Godt dagslys krever at man tar hensyn til både kvalitative og kvantitative aspekter. Det må gjøres tilpasninger til lokasjon og klima. I våre dager har lys en tendens til å bli redusert til noe kvantitativt, fremfor noe som kan forstås kvalitativt og som kan gi positive opplevelser. Både lysets mengde og kvalitet har konsekvenser for arkitekturen. Lys er en kvalitativ, estetisk variabel.
Lysforhold handler om samspillet mellom dagslys og kunstig belysning. Det gjelder både inne og ute, for eksempel i byrom, gater og parker. Kunstig belysning har utviklet seg svært mye det siste århundret. Utviklingen har påvirket menneskets måte å leve på, og har betydning for hvordan vi utnytter døgnet.
Med utsyn mener vi muligheten til å se utover fra en bygning eller lukket område, og skaffe seg oversikt i omgivelsene. Utsyn er ikke det samme som utsikt. Et eksempel kan være utsyn til en japansk hage. Det er noe ganske annet enn den fjerne utsikten mange nordmenn er opptatt av. Det viktigste er å se ut på noe som kan gi en god følelse.
Hvorfor er dette viktig
Mennesket er skapt for et liv i pakt med naturen. Derfor er dagslys og utsyn nødvendig for god helse, trivsel og produktivitet. Mangel på dagslys og utsyn kan gi alvorlige helseskader og føre til sykemeldinger.
Utsyn synes å ha positiv effekt på læring, helse og tilfriskning etter sykdom eller kirurgiske inngrep. Utsyn mot natur, grøntarealer og vegetasjon har bedre effekt enn utsyn kun mot bygninger. Å se på natur ut gjennom et vindu har klart bedre effekt enn å se natur på en plasmaskjerm. Utsyn gir også bedre mulighet til å orientere seg. For mange er utsyn grunnleggende for mestring og kontroll, og dermed for å oppleve trygghet og trivsel, og for å forebygge og dempe angst og andre psykiske problemer.
Utsyn gjør det også mulig å følge dagen. De naturlige svingningene i dagslyset er viktige for styring av døgnrytmen. Mangel på dagslys forstyrrer døgnrytmen, kan gi søvnproblemer og svekke helsen. Utilstrekkelig eller dårlig søvn og søvnighet er hyppige problemer særlig hos barn og unge, og det påvirker læring, hukommelse og skoleprestasjoner. Mangel på dagslys kan også forårsake vinterdepresjon med symptomer som energimangel, humørsenkning og økt søvnbehov9. På grunn av korte vinterdager er vi i Norge utsatt for å bli rammet av vinterdepresjon.
Et ensidig fokus på energisparing kan gi lang avstand til vinduene og lite dagslys i de indre delene av lokaler. Samtidig, i takt med fortetting, blir det lagt større press på urbane grøntområder og stadig flere utearealer på bakkenivå får dårligere dagslysforhold. For sterkt lys kan på sin side gjøre oss slitne og gi hodepine.
Komforten øker når vi kan kontrollere blending og høye kontraster. En av dagslysets viktigste kvaliteter er variasjon i styrke og farge. Gjennom evolusjonen har vi tilpasset oss dette, og derfor oppleves kunstig lys med konstant lysstyrke, lysfarge og lysfordeling mer trettende.
Belysning påvirker også syn, aktivitetsnivå og sikkerhet. Riktig belysning på kveldstid er viktig for opplevelsen av trygghet og dermed for at folk skal kunne ferdes ute når det er mørkt. Utelys kan designes slik at vi får et funksjonelt, arkitektonisk godt og ikke minst energieffektivt og kostnadsbesparende system.
Det ideelle lyset oppfyller ikke bare funksjonen å gi nok lys for den gitte aktiviteten, men gjør det på en slik måte at det beriker vår opplevelse. Eksponering for lys kan påvirke følelser og gi subtile eller sterke inntrykk. Hensynet til folkets helse krever at det formidles kunnskap og respekt for at krav til dagslys, riktig belysning og utsyn overholdes og overvåkes.
Pantheon (ca. 120), Roma, Italia Effekten av kun en lysåpning i toppen av taket i Pantheon, Roma. Dette rommet illustrerer godt de kvalitative aspektene ved lyset. Mengde lys i forhold til formål og aktivitet. Hadde vi gjort målinger av lysstyrken her inne, ville nok nivåene vært ganske lave. FOTO: EVAN QU HENTET FRA UNSPLASH
Esbjerg Psykiatri, Danmark, Arkitema Esbjerg Psykiatri har fått nye fysiske rammer, mye utsyn, mer mosjon og sansestimulerende redskaper. Resultatet har vært 85,7 prosent færre lange (over 48 timer) beltefikseringer, 61,4 prosent reduksjon i beroligende medisin og 69,9 prosent reduksjon i fikseringer. FOTO: ARKITEMA ARCHITECTS
Er dette kostnadseffektivt
Dagslys og utsyn er i prinsippet gratis og fører til positive helseeffekter som igjen gir økt produktivitet. Mer dagslys kan som nevnt bidra til lavere sykefravær. En rapport Oslo Economics publiserte i 2016, viser at en svært liten økning i sykefraværet gir store samfunnsøkonomiske kostnader10.
Beregningene tar utgangspunkt i at én dags sykefravær koster samfunnet 3000 kroner. En økning fra dagens sykefravær på 3,40 prosent til 3,41 prosent, tilsvarer en kostnad over en tiårsperiode på mer enn 1,2 milliarder kroner i nåverdi. Når det gjelder skolebygg trekker Oslo Economics frem føre var-prinsippet, for å unngå at barn påføres helsevirkninger som gir langsiktige effekter også inn i voksen alder.
Det kan være krevende å få til gode løsninger i byer der det er krav om høy tetthet. Det medfører at man må planlegge tidlig og godt, for å få gode løsninger. Et konkret tiltak kan være å øke takhøyden i leiligheter til 2,70 meter, og ha høye vinduer opp til himlingen. Det bidrar til mye dagslys og skaper samtidig en romfølelse som gjør at man kan redusere antall kvadratmeter i leilighetene. Vinduer helt ned til gulv (franske balkonger) gir i tillegg økt salgbart areal. For kontorarealer er lysåpninger langs himlingen, som ikke blendes ved solskjerming av resten av vinduet, et smart og rimelig tiltak.
Høyt dagslysnivå og forholdsvis jevn dagslysfordeling skaper også stort potensiale for energisparing til belysning. Sørger man for at den elektriske belysningen skrus av når dagslyset gir tilfredsstillende belysning, kan elektrisk strømforbruk til belysning reduseres kraftig. Passiv solvarme forkorter fyringssesongen og reduserer behovet for oppvarming om vinteren.
Vindusglasset i seg selv har også en betydning for mengden av dagslys som slippes inn og dermed strømforbruk og oppvarming. Det er også viktig å være oppmerksom på at vindusglasset påvirker dagslyskvaliteten.
Munkegård skole (1956 og 2009), Danmark Arne Jacobsen/Dorte Mandrup Architects (utvidelse 2009) Skolen har mye dagslys og utsyn. Snittet på bygningen er slik at man få mest mulig dagslys dypt inn i klasserommet. Utvidelsen av skolen, tegnet av Dorte Mandrup Arkitekter, ligger under bakken og følger samme logikk som den gamle bygningen, med lysgårder/gårdsrom som slipper dagslys inn i rommene. Skolen har mange grønne gårdsrom å se ut på fra innsiden. FOTO: DORTE MANDRUP ARCHITECTS/ ADAM MØRK
FOTO: LOKALHISTORISK ARKIV I GENTOFTE
Boliger i Steinwies-/ Irisstrasse (2015) Zürich, Sveits EMI Architecten Bygningen er formet på en slik måte at leilighetene får dagslys fra og utsyn mot minst tre ulike himmelretninger. Mye av den eksisterende vegetasjonen på tomten er også bevart. Bygningen oppleves dynamisk, der den snor seg rundt gamle trær og danner ulike uterom. Naturlig opplyste interiører med utsyn mot grønn vegetasjon. FOTO: SIGNE LOUISE ANDERSEN
Psykiatrisk afdeling i Aabenraa (2015) White Arkitekter/White AB/ DEVE Arkitekter/ARKPLAN/Region Syddanmark Natur, lys og utsikt stimulerer pasientene ved Psykiatrisk avdeling i Aabenraa. Det gir sanseinntrykk og romlige opplevelser. Gjennomsiktighet, mer mosjon, og sansestimulerende verktøy. De har dokumentert 30 prosent nedgang på arbeidsulykker, 27 prosent færre “beltefikseringer” og 59 prosent færre tilfeller av tvangsmedisineringer sammenlignet med det foregående år i de gamle bygningene. FOTO: SIGNE FIND LARSEN
Bø skole (2016), Hå kommune Ola Roald Arkitektur Denne nye skolen, i Hå kommune i Rogaland, har fin bruk av materialer, gode uteområder og spennende fargebruk. FOTO: OLA ROALD ARKITEKTUR AS/EVA ROSA HOLLUP ROLAND
Bø skole (2016), Hå kommune Ola Roald Arkitektur Denne nye skolen, i Hå kommune i Rogaland, har fin bruk av materialer, gode uteområder og spennende fargebruk. FOTO: OLA ROALD ARKITEKTUR AS/EVA ROSA HOLLUP ROLAND
Mat- og merkevarehuset på Grünerløkka (2016), Oslo Element Arkitekter, Ledsten Arkitektur I transformasjonen fra fabrikkbygg til kontorer har det vært stort fokus på dagslys og utsyn. Belysning på kveldstid skaper trygghet i nærområdet. FOTO: IVAN BRODEY
9. Vinterdepresjon forkortes på engelsk til SAD (Seasonal Affective Disorder)
10. Oslo Economics (2016). Samfunnsøkonomiske virkninger av endringer i byggeforskrift. (Oslo Economics-rapport 2016_25). Oslo: Direktoratet for byggkvalitet.