Hva legger vi i dette
Sikkerhet er et omfattende begrep. I denne sammenhengen mener vi:
- Sikkerhet mot brann
- Sikkerhet mot skader
- Sikring mot kriminelle handlinger
- Følelse av trygghet
- Sikring mot terror og større trusler
- Sikkerhetsmessig forebygging av samfunnsomgripende skader
- Sikring av vei, vann, avløp og strømforsyning i nødstilfeller
Sikkerhet er som vist ovenfor et vidt begrep. Tiltak for økt sikkerhet spenner således fra riktig lyssetting av gangveier og generell sikkerhet for gående og syklister til terrorsikring av bygg. Sikkerhet favner både om sikkerhet mot tilfeldige hendelser og mot handlinger som er ment å skade. Det vil kreve forskjellige og til dels motstridende beskyttelsestiltak. For eksempel vil sikring mot innbrudd kunne være til hinder for rømning.
Følelse av sikkerhet og reell sikkerhet er ikke alltid det samme. Avskrekkende tiltak kan tvert imot øke følelsen av utrygghet. Det er viktig å ivareta begge hensyn og balansere dem mot hverandre.
Ved design av bygninger og uteområder vil det alltid være hensiktsmessig å etablere sikringstiltakene som del av formgivningen og å søke løsninger som kombinerer flere kvaliteter. Dette kan være komplisert og krever innsikt i samarbeid mellom flere disipliner og fagområder helt fra begynnelsen av planleggingen.
Kriminelle handlinger
Det finnes ingen lover eller forskrifter som regulerer hvordan bygg og områder skal ha en forebyggende effekt mot kriminelle handlinger. Et vidt spekter av kriminelle handlinger faller utenfor lovverk for forebyggende tiltak, for eksempel trusler, voldsutøvelse, ran, tyveri og innbrudd. Det er det også sparsomt med formell kompetanse på området. Politiet vil likevel kunne gi noen råd om hva slags fysiske miljøer som erfaringsmessig tiltrekker seg uønsket atferd og aktivitet, og hvordan det kan forhindres.
Trygghetsfølelse
Følelsen av trygghet hos brukerne av bygg og områder er vil være avhengig av at man greier å balansere hensynet til forebyggende sikkerhetstiltak opp mot et inntrykk av åpenhet, vennlighet og eierskap. Det betyr i praksis at de forebyggende tiltakene framstår som en mest mulig naturlig del av både bygg og uteområder.
Sikring mot ulykker og naturrelaterte skader
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ivaretar forebygging og beredskap mot naturrelaterte skader som lyn, flom, jordskjelv, ras og vind. I tillegg ivaretar de også beredskap mot giftutslipp, eksplosjoner og større ulykker. For bygg og områder er det en rekke lover og reguleringer som gjelder for dette.
Vurderinger om sikring kommer ofte for sent inn i planleggingen av byggeprosjekter, noe som resulterer i løsninger som er dårlige både ut fra sikkerhetsmessige og kostnadsmessige vurderinger, og som er mindre praktiske og estetiske.
Det er utarbeidet en Norsk standard for planlegging av sikringstiltak i bygg, NS 5834:2016. Standarden inkluderer viktige tiltak (sikringsleveranser) i ulike faser av programmering og prosjekteringsfase. Standarden legger opp til å jobbe i helhetlige prosesser og i tråd med fasenormen til Bygg21. Den peker også på behovet for spesialkompetanse i planleggingen.
Hvorfor er dette viktig
Mange av temaene innenfor sikkerhet er godt ivaretatt gjennom omfattende lovkrav og reguleringer. Dette gjelder særlig brannsikkerhet og HMS-hensyn. Terror, spionasje, sabotasje og andre alvorlige trusler mot samfunnskritiske verdier ivaretas av Sikkerhetsloven. Sikring mot kriminelle handlinger og følelse av trygghet er imidlertid ikke lovregulert, men viktig å ivareta.
Boligutvikleren JM måler kundefornøydhet ved innflytning og ved ettårsbefaring. I undersøkelsen for 2016 kommer kvaliteten Sikkerhet i boligområdet, ut som det viktigste for kunden ved ettårsbefaring14. Det bekreftes også i en undersøkelse som JM gjennomførte i 2017, av prefererte bokvaliteter. Et trygt og sikkert boområde, er klart den viktigste kvaliteten når det gjaldt boligens plassering. Sentral beliggenhet i forhold til bysentrum og jobb kommer langt lenger ned på listen over prioriterte kvaliteter15.
Moholt 50/50 Utvidelsen av Moholt studentby er bygget som fem tårn på ni etasjer i massivtre. Det ble utført en fullskala branntest av hybler for å etablere et bedre grunnlag for branndimensjonering, innbrenningshastighet og sprinklerkapasitet. Prosjektet viste at det er viktig med god brannteknisk kompetanse for å få til nye løsninger som tilfredsstiller en bred vifte av kvalitetsprinsipper, men som kanskje ikke ligger inne som preaksepterte løsninger. FOTO: ADRESSEAVISEN/RICHARD SAGEN
Er dette kostnadseffektivt
Sikring mot risiko kan kreve ekstra investeringer, men det kan være enda mer kostbart ikke å sikre seg. Ved å gjennomføre en tidlig risikoanalyse kan man få en indikasjon på de viktigste risikoene. En risikoanalyse gir signal om hvorvidt det er behov for å etablere sikkerhetstiltak og å prioritere tiltakene. Det er samtidig viktig å få kunnskap om riktig sikkerhetsnivå for å kunne balansere sikkerhet mot hensyn som økonomi, tilgjengelighet, funksjon og design. En god risikoanalyse vil beskrive krav og behov på en slik måte at man senere relativt enkelt skal kunne peke ut kostnadseffektive tiltak. Sertifiseringsverktøyet BREEAM-NOR gir poeng for å tidlig konsultere en sikkerhetsekspert og innarbeide hans eller hennes råd.
Rådhuset, Oslo FOTO: LARS ARNE BAKKE
Næringslivets hus, Oslo FOTO: ARNE RØED SIMONSEN
Norges Bank, Oslo. Integrerte sikkerhetstiltak Sikkerhetstiltak kan ha en merverdi i form av flerfunksjonalitet. Integrerte tiltak er gjerne stedstilpassede i utforming og materialvalg. I eksemplet her, som er et forslag til sikring av Rådhuset, er det foreslått skulpturelle «gullbarrer» som innbyr til uformelle sittemuligheter og lek. Siden den avviker i form og uttrykk fra Rådhusplassen, vil den lett identifiseres som et sikringstiltak. Det blir et «statement» som sier: «Greit, skal vi ha sikringstiltak i byen, så skal vi bruke det til lek og opphold». Dermed kan en argumentere for at til tross for at løsningen i liten grad er integrert, så snakker den et annet språk enn vanlige sikringsprosjekt. FOTO: ESTEN BORGOS
14. Undersøkelse av kundenes fornøydhet 2016, gjennomført av Prognosesenteret på oppdrag fra JM.
15. Segmenteringsstudie gjennomført av United Minds våren 2017 i Norge, Sverige og Finland, på oppdrag fra JM.