Hva legger vi i dette
Man kan redusere klimagassutslipp fra bygging gjennom å:
- velge bygningsprodukter som gir lave klimagassutslipp under produksjon og transport
- ha en utslippsfri byggeplass
- transportere bygningsarbeidere og materialer til byggeplassen med fossilfri transport
- Et viktig tiltak for å forbedre utnyttelsen av materialressurser, er å redusere avfall fra byggeplassen. Å tilrettelegge for lang levetid på materialene og god arealutnyttelse vil også bidra til god ressursutnyttelse24.
Hvorfor er dette viktig
Byggsektoren har vesentlige klimagassutslipp ved produksjon av materialer og tekniske installasjoner til bygg og områder. Beregninger fra 2006 viste at klimagassutslipp knyttet til bygg- og anleggsmaterialer utgjorde 8 prosent av nasjonale utslipp25. I tillegg kommer utslipp i utlandet knyttet til materialer vi importerer. Byggsektorens innkjøpskrav vil derfor ha stor betydning for materialindustriens klimagassutslipp. Nyere tall viser at utslippene fra norske bygningsmaterialer er på vei ned, mye takket være en økt etterspørsel etter produkter med lavere utslipp.
Den røde og blå søylen i figuren viser klimagassutslippene knyttet til byggeprosessen. Utslippene kommer i hovedsak fra fossil energi til maskiner og kjøretøy, og fra kjemiske prosesser. Omtrent 10 prosent av utslipp i et byggs levetid skjer på selve byggeplassen, gjennom bruk av fossildrevet utstyr og byggvarme. Det er også et stort utslipp knyttet til transport av maskiner og materialer til byggeplassene. Dette utgjør 25 prosent av tungtransporten i Norge. I tillegg kommer anleggstrafikk og persontransport til og fra bygge- og anleggsplasser. Med fossildrevne kjøretøy gir det en vesentlig forurensning. Hele 30 prosent av trafikken i Oslo er bygg- og anleggstrafikk.
Figur: Fordeling av klimagassutslipp gjennom livsløpet til en typisk bygning. El er vektet med europeisk miks
Byggsektoren bruker omtrent 40 prosent av materialressursene i samfunnet. I dag bruker den vestlige verden materialressurser tilsvarende 1,5 jordklode. Det gjør at vi må tenke lukkede kretsløp ved at alle materialressurser gjenbrukes i fremtiden. I dag har vi ikke et godt system for behandling av byggavfall. Normalt går mye av avfallet ved rivning av et bygg til forbrenning og fyllmasse. I 2014 ble 55 prosent av avfallet levert til materialgjenvinning (derav mye til fyllmasser), 31 prosent til energigjenvinning og 11 prosent til deponi26. Et 10 år gammelt bygg som rives, har normalt en teknisk levetid på minst 60 år. Det er unødvendig sløsing av materialressurser.
I følge SSB oppstår det årlig rundt 1,8 millioner tonn byggavfall, omtrent jevnt fordelt på avfall fra nybygging, rivning og rehabiliteringer27. Dette er materialressurser som aldri har fått noen tiltenkt brukstid. Vi har blitt flinkere til å sortere avfallet, men avfallsmengdene øker per kvadratmeter som blir bygget. Myndighetene stiller krav til avfallssortering, men ikke til maksimal mengde byggavfall.
Statistikk fra Nasjonal Handlingsplan for Byggavfall (NHP) viser at det i snitt oppstår rundt 60 kilo avfall per kvadratmeter i store nybyggprosjekter, og omtrent 40 kilo ved bygging av boliger28. Pilotprosjekter som har hatt fokus på avfallsreduksjon har greid å komme ned i 15 kilo per kvadratmeter. De fleste byggeprosjekter har altså et stort forbedringspotensial. Det krever imidlertid omfattende planlegging.
JM Norge AS/JM AB JM Norge AS har sammen med moderbedriften JM AB gjort en grundig analyse av hvorfor byggavfall oppstår og på bakgrunn av det satt opp en liste med en rekke tiltak for å redusere avfall. I 2016 og 2017 ble det arrangert 30 workshoper som endte i 340 forslag til tiltak. Av disse er det besluttet 165 forskjellige tiltak for å nå målet. Målet er å redusere avfallsmengden med ca 50% til 15 kilo avfall per kvadratmeter i 2021. For å nå målet er det frem mot 2019 budsjettert med et betydelig utviklings- arbeid for å gjøre justeringer både i prosjektering, innkjøp og avtaler.
Campus Evenstad Statsbygg Med prosjektet Campus Evenstad har Statsbygg realisert landets første nullutslippsbygg. Klimagassutslipp i byggeprosessen, produksjonen av materialene og energibruk i driften blir kompensert av eksport av fornybar, lokalprodusert energi. FOTO: STATSBYGG/TOVE LAULUTEN
Nye Jordal Amfi Omsorgsbygg/Kultur- og idrettsbygg Omsorgsbygg og Kultur- og idrettsbygg har stilt krav om fossilfrie byggeplasser i sine anskaffelser. Lambertseter flerbrukshall i regi av Kultur- og idrettsbygg i Oslo, ble landets første fossilfrie byggeplass. Alle anleggsmaskiner er enten elektriske eller bruker fossilfri diesel. Lia barnehage i regi av Omsorgsbygg og Jordal amfi i regi av Kultur- og idrettsbygg, er andre piloter på fossilfrie byggeplasser i Oslo. Deres erfaringer og anbudsspesifikasjoner er tilgjengelige for alle. FOTO: HILLE MELBYE ARKITEKTER
Er dette kostnadseffektivt
Produkter med lave klimagassutslipp er ikke vesentlig dyrere enn tradisjonelle materialer. Erfaringen fra utvidelsen på Gardermoen var at betong med langt lavere klimagassutslipp enn tradisjonell betong, kostet 60 kroner ekstra per kubikkmeter. Produsentene jobber også for å kunne tilby nullutslippsbetong. Med dagens teknologi og kostnader for CO2-rensing, som koster rundt 100 euro per tonn CO2, vil bruk av det i en betongblokk utgjøre mellom 7000 og 8000 kroner ekstra for en leilighet på 100 kvadratmeter29.
Materialreduksjon gjennom for eksempel slankere bjelker er et tiltak som både gir reduserte klimagassutslipp og kostnadsreduksjoner. Massivtre er også et materiale med lave klimagassutslipp. Erfaring fra massivtreprosjekter er at byggetiden reduseres vesentlig. Det betyr også lavere investeringskostnader.
Erfaring fra fossilfrie byggeplasser i Oslo kommune er så langt at dette ikke er fordyrende. Biodiesel koster mer per liter, men erfaringen er at det brukes mindre drivstoff slik at prisen per driftstime blir utjevnet.
Tiltak for å redusere avfall på byggeplasser betyr at man ikke behøver å kjøpe inn mer enn man trenger, og at man får lavere renovasjonsutgifter. Det er en ren kostnadsbesparelse.
24. Se kvalitetsprinsipp 5 og 6.
25. Les mer i Bygg21s rapport «Bygg- og eiendomssektorens betydning for klimagassutslipp».
26. SSB (2014). Avfall fra byggeaktivitet, 2014. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/avfbygganl/aar/2016-05-25
27. Vær oppmerksom på at tallene er beheftet med stor usikkerhet.
28. Nasjonal Handlingsplan for Byggavfall 2017-2020. Tilgjengelig fra: http://www.byggemiljo.no/wp-content/uploads/2017/12/Nasjonal-handlingplan-for-bygg-og-anleggsavfall_NHP4-2017-2020.pdf
29. Grønn Byggallianse & Norsk Eiendoms rapport «Eiendomssektorens veikart mot 2050» (2016): http://www.norskeiendom.org/portfolio-items/eiendomssektorens-veikart-mot-2050/