Vi mener mange ulike grupper kan ha glede og nytte av kvalitetsprinsippene.
- Byggherrer, både offentlige og private, kan bruke kvalitetsprinsippene som grunnlag når de definerer krav for et bygg eller område. Kvalitetsprinsippene kan danne grunnlag for prosjektets kvalitetsprogram og kvalitetsoppfølgingsplan. For å sikre kostnadseffektivitet, er det viktig å definere ambisjonsnivå og løsninger tidlig i prosessen. Godt samarbeid og forankring mellom byggherre, entreprenør og rådgiver er avgjørende. Byggherren bør også, hvis mulig, trekke bruker med i vurderingen av hvilke kvaliteter prosjektet skal ha.
- Bruker, for eksempel en boligkjøper eller en som skal leie et kontorlokale, kan bruke kvalitetsprinsippene som sjekkliste når de skal vurdere kvaliteten til et bygg. De kan med dette få hjelp til å definere hvilke krav og forventninger de bør ha til et bygg som både er helsefremmende, bra for miljøet og gir lave drifts- og vedlikeholdskostnader. Næringsmeglere og privatmeglere er i tett dialog med brukere og har et særskilt ansvar for å gjøre brukere kjent med kvalitetsprinsippene.
- Planmyndigheter kan bruke kvalitetsprinsippene som en sjekkliste og inspirasjon når de formulerer spesifikke bestemmelser i reguleringsplaner. De kan også bruke prinsippene som sjekkliste for å vurdere kvalitet i forbindelse med byggesaksbehandling. Regulerende myndigheter kan bruke kvalitetsprinsippene når de skal utforme forskrifter for bygg og områder, for eksempel Teknisk Forskrift til Plan- og bygningsloven (Byggeforskriften).
- Bransjeorganisasjoner og foreninger som KS, NKF, EBA, RIF, NAL, Arkitektbedriftene, Grønn Byggallianse, Norwegian Green Building Council og FutureBuilt bør gjøre seg kjent med kvalitetsprinsippene og inspirere næringen og myndighetene til å ta dem aktivt i bruk.