Vedlegg

Vedlegg til innledning:

Kvalitetsprinsippenes oppfølging av internasjonale bærekraftindikatorer

FN har definert 17 bærekraftmål. World Green Building Council har vurdert hvordan bygg kan bidra til å oppfylle FNs bærekraftmål og har valgt ut 9 av de 17 som de mener er relevante for byggsektoren.

1. God helse
7. Ren energi for alle
8. Anstendig arbeid og økonomisk vekst
9. Innovasjon og infrastruktur
11. Bærekraftige byer og samfunn
12. Ansvarlig forbruk og produksjon
13. Stoppe klimaendringer
15. Liv på land
17. Samarbeid for å nå målen

Våre 10 kvalitetsprinsipper dekker de fleste av disse, spesielt 1, 7, 9, 11,12, 13 og 17.

FNs bærekraftsmål som et bygg kan bidra å oppfylle

Kvalitetsprinsippenes ivaretagelse av Level(s)

EU har lansert et felles rammeverk for bærekraft kalt Level(s). Våre 10 kvalitetsprinsipper har ivaretatt områdene innenfor Level(s), men vi har strukturert kvalitetsprinsippene etter hva som skal til for å oppnå målene definert av EU.

Level(s) definerer 6 målområder, fritt oversatt slik:

Miljø i et livsløpsperspektiv:

1. Lave klimagassutslipp
2. Effektiv ressursutnyttelse og sirkulære materialsykluser
3. Effektiv utnyttelse av vannressurser

Helse og komfort:

4. Bygg som er komfortable, attraktive og produktive og beskytter helsen

Kostnader, verdi og risiko:

5. Bygg som tåler fremtidige klimaendringer for å beskytte brukers helse og eiendommens verdi
6. Lave drifts og vedlikeholdskostnader over byggets livsløp

Level(s) har videre definert måleindikatorer innenfor hvert av disse målområdene, for eksempel at lave klimagassutslipp kan måles i CO2-ekvivalenter per kvadratmeter per år, eller at ressurseffektivitet kan måles i kilo byggavfall per bygget kvadratmeter.

Våre kvalitetsprinsipper angir ikke måleindikatorer, så Level(s) kan være et godt hjelpemiddel til å innføre måleparametre, for eksempel i byggherrens miljøoppfølgingsplan.

Vedlegg til kvalitetsprinsipp 2:

Dokumentasjon av helseeffekter av utsyn

Under følger noe av den dokumentasjonen som foreligger for helseeffekter av utsyn:

1. Restitusjon etter å ha fjernet galleblæren (cholecystektomi) ble fulgt i et Pennsylvaniasykehus i USA i perioden 1972-1981. I denne undersøkelsen hadde 23 pasienter med utsikt til natur kortere postoperativt opphold, færre negative notater i pleiejournalen og brukte mindre potente analgetika enn 23 matchede pasienter i tilsvarende rom med vinduer mot en mursteinvegg. (Ulrich, 1984)
2. I rehabilitering av 278 lunge- og hjertepasienter fordelt på rom med og uten panoramautsikt til naturen på Røros, viste en studie at utsikt til naturen var assosiert med signifikant bedre framgang i helse gjennom programmet. Helse ble målt som fysisk og mental helse (SF-12), subjektiv velbefinnende, emosjonell status, bruk av privatrom og fritidsaktivitet. (Raanaas et al, 2012)
3. En annen undersøkelse fulgte totalt 567 19 år gamle høyskolestudenter, på forberedende skrivekurs i identiske klasserom med vinduer mot syd, hvorav 134 satt i rom med vinduer mot mursteinvegger og 433 i klasserom med vinduer mot grønn natur og blomstrende trær. Sammenlignet med dårlig utsyn oppfattet studenter med utsyn til natur kvaliteten på kurset, klasserommene og kursmaterialet som bedre. Semesterkarakterene var også signifikant bedre for de med utsyn mot natur. (Benfield et al, 2015)
4. I call-sentre økte produktiviteten med 6-12 prosent med best utsikt sammenlignet med uten utsikt. Bedre utsikt gjennom vindu i tillegg til mer vegetasjon var sterkest assosiert med arbeidsytelse i seks av åtte utfall. Kontorarbeidere fikk 10-25 prosent bedre resultater på tester av mental funksjon og hukommelse ved best utsikt sammenlignet med ingen utsikt. (Heschong, 2003)
5. I en studie av 564 eneboliger i Ann Arbor, Michigan, var naturelementer sammenlignet med kun bygd miljø i vindusutsikten, assosiert med økt tilfredshet med nabolaget og en rekke markører for velbefinnende. (Kaplan, 2001)
6. Realtime overføring av «naturbilde» til en plasmaskjerm ga ikke mer restitusjon på hjertefrekvensen hos kontoransatte etter lavgradig stress enn en blank vegg. Når de brukte tid på å se på naturen gjennom et vindu sank hjertefrekvensen raskere. (Kahn et al, 2008)
7. En studie fra NTNU viste at opplevd kvalitet av vindusutsikt var best predikert av utsiktsdistanse, antall utsiktslag (et lag av himmel, et lag av by eller landskap og et lag av jord/grunnflate i synsavstand), kvaliteten av landskap/elementer og komposisjon av utsikten. Synsbredde, vegetasjon, vannflater, værforhold, kjønn og alder bidro ikke ytterligere til opplevd utsiktskvalitet. Studien var imidlertid begrenset til kun ett universitet i en by og kan derfor ha begrenset variasjonsbredden i utsiktene. (Matusiak & Klöckner, 2015)

Vedlegg til kvalitetsprinsipp 8:

For å redusere energibruken må man angripe hvert enkelt element. En prioritert liste for dette er:

1. Reduser energibehovet:

• Reduser behovet for oppvarmet areal (Arealeffektivitet. Kan noen sekundære arealer ligge utenfor klimaskallet?)
• Sørg for enkel geometri som reduser klimaskallets totale areal i forhold til oppvarmet areal
• God isolering og tetthet
• God varmegjenvinning på ventilasjonsluft
• Lavt energiforbruk til lys og teknisk utstyr
• Redusere behovet for varmt tappevann.
• Vinduer som slipper inn varme høst, vinter og vår, men helst ikke så mye om sommeren
• Lavest mulig behov for kjøling gjennom solavskjerming og lignende

2. Produser energi lokalt:

• Varmepumper som produserer varme til romoppvarming og tappevann
• Solvarmefanger som produserer varme til romoppvarming og tappevann
• Varmegjenvinning fra avløpsvann
• Solceller som produserer elektrisitet

3. Reduser effektbehov:

For å utnytte kapasiteten i den nasjonale energiforsyningen er det viktig å unngå topper i
energiforbruket.

• Det er for eksempel bedre at varmtvannsberederen varmer opp gjennom natten istedenfor om morgenen rett etter at alle har dusjet.
• Eller tilsvarende at el-bilen lader kontrollert i henhold til behovet gjennom natten, enn samtidig med alle andre som kommer hjem fra jobb.
• For å redusere belastningene på el-nettet i kalde perioder bør biobrensler vurderes for å ta spisslast. I stedet for å pålegge utbytting av gamle oljekjeler til el-kjeler bør myndighetene oppfordre til å konvertere disse til å bruke bioolje.

4. Lokal lagring av energi

• Varmvannsberederen er vårt mest brukte energilager. Vi lagrer varmen der til vi trenger den. Dette prinsippet kan brukes også i andre systemer.
• Tunge bygningskonstruksjoner som betong, tegl eller stein innenfor klimaskallet/isoleringen bidrar til å akkumulere varme og kjøling, slik at behovet for både oppvarming og kjøling kan reduseres.
• Grunnen under bygget kan brukes som lager for varme eller kulde. En varmepumpe trekker varmen ut om vinteren. Dette gir gratis kjøling om sommeren fordi vannet som sirkulerer da kan brukes direkte til kjøling uten bruk av kjølemaskin.

5. Lokal bruk av overskuddsenergi:

I mange tilfeller kan man ha «motsatte» behov, for eksempel et kjølebehov ett sted, samtidigsom man har varmebehov et annet sted.

• Ved kjøling av ventilasjonsluften kan overskuddsvarmen benyttes til oppvarming av tappevann
• Varmeoverskuddet fra kjøle- eller fryseanlegg kan brukes til romoppvarming, tappevann eller gatevarme.