Boligkjøpere, næringsliv og kommune blir påført betydelige merutgifter som følge av ineffektive plan- og byggesaksprosesser. Dette er kostnader som kan unngås med målrettet og godt samspill mellom utbygger/eier og planmyndighetene.
I 2014 brukte Bergen 916 dager på å behandle private detaljreguleringsforslag, samtidig som Oslo brukte 263 dager. Flesberg kommune brukte 40 dager på det samme i 2005. Det er lett å forstå at reguleringssaker i storbyer som Oslo og Bergen er mer kompliserte enn på mindre steder. SSB-statistikken viser likevel en vedvarende stor variasjon i kommunenes behandlingstid fra 200 til 600 dager som ikke kan forklares, verken med hensyn til kommunens størrelse eller økonomisk handlingsrom. Dette er illustrert under.
Figur: I figuren over er gjennomsnittlig behandlingstid i den enkelte kommune gjengitt i dager (y-aksen), for de 290 kommunene som har rapportert dette til SSB. Kommunene er lagt etter hverandre, sortert etter behandlingstid, hvor kommune med korteste gjennomsnittlige behandlingstid er plassert til venstre på x-aksen, og med de mest sendrektige kommunene til høyre.
Mange kommuner rapporterer at de har for få ressurser både til saksbehandling av innsendte planer og til utarbeidelse av egne planer. Hvis planene gjøres mindre detaljerte og tilpasses bedre til stedets behov for dynamikk, fleksibilitet og forutsigbarhet, vil planene få lengre levetid, kommunenes behov for ressurser reduseres og utbyggers behov for forutsigbarhet bli bedre ivaretatt.
Det må være et felles mål at reguleringsplaner som utarbeides også skal være realiserbare. Det er ikke tilfelle i dag. Tilbakemelding fra utbygger og plansiden i kommunene tyder på at det finnes et stort antall ferdigregulerte områder med betydelig utbyggingsvolum som ikke lar seg realisere.
Vi har identifisert noen viktige forhold ved de ikke-realiserbare planene:
- Utbyggingspotensialet i planene er ikke tilstrekkelig til å dekke de samlede kostnadene som følger av planenes rekkefølgekrav.
- Planene er så detaljerte at de etter relativt kort tid ikke kan tilpasses endringer i markedet og derfor nødvendiggjør ny regulering.
- Rekkefølgekrav låser prosjektene tidsmessig slik at de ikke kommer i gang eller blir stoppet underveis.
Mange rekkefølgekrav krever enighet mellom alle parter i et utbyggingsområde, og tillater derfor at én enkelt grunneier kan blokkere for de andre. Mange kommuner ønsker heller ikke å benytte, eller samtykke til at utbygger benytter ekspropriasjonsinstituttet for å realisere en reguleringsplan.
Hva gjelder byggesak er det store effektiviseringsgevinster knyttet til digital samordning og forenkling. Forenklet og digital byggesaksbehandling kan innen kort tid åpne for automatisert byggesaksbehandling. En mulighet som gradvis kan frigi kapasitet fra byggesaksbehandling til eksempelvis påkrevd tilsyn. Byggesak via Altinn vil motivere til, og øke andelen fullstendige byggesøknader, på linje med forbedringer oppnådd i regnskapsplikt og selvangivelse. Forenklet automatisert byggesaksbehandling vil i første fase komme enkle byggesaker, og små og mellomstore virksomheter til gode.
Bygg21 ser et stort forbedringspotensial hva gjelder tidsbruk og gjennomførbarhet, uten at dette går på bekostning av kvalitet. Vi må utnytte mulighetene for forbedringer innenfor dagens lovverk og lokalpolitiske styringen.