3.0 Hva må vi forbedre?

Bygge- og eiendomsbransjen kjennetegnes i dag av for liten grad av standardisering og gjenbruk av løsninger, verktøy og prosesser. Standard­isering og kreativitet blir av og til omtalt som motsetninger. Med riktige grep kan man legge grunnlaget for bedret kostnadseffektivitet og god innovasjon i å kunne forene de to. Dette hindres og passiviseres isteden av utydelige mål og usikre holdepunkter.

Det har vært gjennomført flere digitaliseringsinitiativ i bygge- og eiendomsnæringen de siste årene. Utfordringen er at mange av disse initiativene har vært for dårlig koordinert, og preget av silotenkning. Mange av løsningene som finnes er bedriftsspesifikke, lukkede og proprie­tære, og vil dermed ikke enkelt kunne deles.

Derfor blir det liten grad av erfaringsoverføring og læring av beste praksis. Nyskapingen i bransjen skjer i for stor grad i form av enkeltstående prototyper og prosjekter. En annen forutsetning vi må legge til grunn er at forslagene, som baserer seg på en videreutvikling av åpne standarder og formater, er praktiske og enkle slik at de kan tas i bruk av flest mulig.

Mye manuelt arbeid

Det er fortsatt mye manuelt arbeid knyttet til planlegging, prosjektering, produktidentifikasjon, bestillinger, varemottak, fakturakontroll og dokumentasjon i prosjektene, noe som blant annet fører til mange feil og unødvendig høye transaksjonskostnader. Samtidig er det et betydelig innslag av dobbelt og ukoordinert arbeid, feilbestillinger, feilleveranser og leveranser som kommer for sent.

Det gjøres en del innenfor området, men det er fragmentert og kommer i dag ikke bransjen som helhet til gode – utviklingen går for sent.

Figuren under viser de mest alminnelige årsakene til at byggepro­sjekter pådrar seg store, unødige kostnader, og hvordan det bør være.

Boligprodusentene leder an

I Norge er det boligprodusentene som har kommet lengst i å tenke indu­strielt og standardisert. Den øvrige delen av byggenæringens prosjekter er i alt for liten grad industrialisert og digitalisert, både når det gjelder planlegging, gjennomføring og løsninger. Det ligger mye god læring og praksis i å overføre erfaringer fra boligprodusenter til andre typer bygg og prosjekter.

Langt fremme og langt etter!

På mange områder ligger vi i Norge langt fremme, blant annet gjennom bruk av digitale løsninger. Det gjør at grunnlaget for å få til en større utbredelse er relativt godt. Dette må vi bygge videre på.

Digitalisering av byggenæringen har fått økt oppmerksomhet de siste årene. St.meld. 28 (2011-2012), «Gode bygg for eit betre samfunn» med etter­følgende ByggNett- og Bygg21-strategier understreker nødvendigheten og viktigheten av at også norsk byggenæring tar et digitalt sprang for å møte morgendagens utfordringer.¹

Mange henger fortsatt etter og kommer til å få flere og flere utfordringer om de ikke kaster seg på det toget som går nå. Gode digitale løsninger vil legge et bedre grunnlag for industrialisering.

Dårlig praksis

Det er i dialog med bransjens aktører avdekket dårlig praksis som hindrer økt industrialisering og bruk av gode verktøy og effektive prosesser, som er:

• For mye skreddersøm – vi bygger prototyper hver gang
• Ulik organisering, nye prosesser og verktøy hver gang
• Nye team og mennesker som ikke kjenner hverandre
• Uklare mål, roller og ansvar
• Interessekonflikter i verdikjeden – ulikt nivå på risiko og fortjeneste
• Mangelfull planlegging
• Kontraktgrunnlaget og byggherrenes ensidige fokus på laveste kost og kort byggetid
• Manglende evne og vilje til å tenke industrielt helt fra start
• For lite fokus på brukernes behov, FDV og drift
• Liten tradisjon i bransjen for å dele, jobbe mer likt og etablere en felles beste praksis
• Industrialisering har for noen en dårlig klang fordi det forveksles med lav standard
• Liten etterspørsel i markedet
• Lite læring fra andre industrier (eksempelvis bil-, skip-, møbel- og dagligvareindustrien)
• For lite læring og erfaringsoverføring fra prosjekt til prosjekt

Mangel på kompetanse

Flere påpeker at vellykket industrialisering krever betydelig større grad av standardisering enn det som er vanlig i dag. Mange gjør ikke nødvendige endringer fordi de mangler kompetanse, dokumentasjon og gode referanser. Kultur og ledelse i den enkelte virksomhet spiller også inn.

Mer presise industrielle spesifikasjoner vil redusere risiko for at «tilsvarende» løsninger viser seg å være dårligere enn bestilt. Noe av utfordringen er også knyttet til at det er mange ledd i verdikjeden. Mulige forenklinger her vil kunne øke treffsikkerhet og kvalitet, og samtidig redusere kostnadene.

Byggherrene må bli tydeligere

Den som skal sitte i førersetet i de viktige innledende fasene, må ha kompetanse til å stille krav og definere forventninger til hvordan en mer industrialisert byggeprosess kan bidra til å nå prosjektets mål. Det er helt avgjørende at det utvikles god kompetanse innenfor ledelse, prosjektledelse, prosjekteringsledelse og fagarbeid. Mange tenker for ensidig på fag, teknikk og oppgaveløsning, og for lite på menneskene og deres evne til målrettet utvikling og innovasjon. Noen områder synes å peke seg ut når det gjelder hva vi må forbedre:

• Byggherrene må bli tydelige i sine krav om mer industrialiserte proses­ser og løsninger
• Byggherrene må styrke sin digitale og industrielle kompetanse
• Alle aktører må bidra til god samhandling ved å forstå hverandres bidrag og leveranser
• Det må brukes gjennomføringsmodeller som stimulerer til å tenke industrielt
• Økonomiske insentiver må bidra til best mulig overordnet sluttresultat
• Det må planlegges bedre før byggingen begynner
• Alle fag og roller må inkluderes mer i både planlegging og gjennomføring
• Hele verdikjeden må bruke felles, åpne standarder og verktøy
• Gjøre de samme tingene likt flere ganger
• Det må bli færre og sjeldnere regelendringer

Ulike nordiske byggeregler gir begrenset marked

Nasjonale særregler og standarder hindrer flyt av varer og løsninger på tvers av landegrensene. En stor del av næringen har nordisk knytning. Manglende harmonisering fordyrer og hindrer eksport av norske produk­ter, samtidig er det vanskeligere å ta inn ferdig utviklede konsepter og løsninger fra andre land. OBOS sitt ønske om å anvende et svensk boligkonsept med 20 prosent lavere dokumenterte kostnader, hindres i dag av regelverket.

---

1. «Gode bygg for eit betre samfunn (Meld. St. 28 (2011-2012)),» [Internett]. Tilgjengelig: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-28-20112012/id685179/sec1. [Funnet 10 September 2018].