Dagens praksis samsvarer dårlig med regelverket og kan hindre at stedsutviklingen ikke blir som ønsket. Effektiviteten i utbyggingsprosessene blir redusert gjennom tap av tid og unødig kostnadsøkning. Praksisen knyttet til utbyggingsavtaler kan i verste fall føre til at reguleringsplanen ikke blir realisert.
Effekt blir derved motsatt av det som opprinnelig var hensikten med utbyggingsavtalene. Advokatutvalget uttaler i den forbindelse:
Rammene for utbyggingsavtalers innhold i plan- og bygningsloven kapittel 17 ble gitt nettopp for å hindre et tiltagende problem knyttet til urimelige og ubalanserte utbyggingsavtaler, under tiden grensende til myndighetsmisbruk. Det samme gjelder forbudet mot sosial infrastruktur gitt i forskrift til plan- og bygningsloven, men som det kan reises spørsmål ved hensiktsmessigheten av. Det er advokatutvalgets erfaring at rammene som følger av § 17-3 – nødvendig, rimelig og forholdsmessig, – svært ofte blir overtrådt. Dette kan dels skyldes mangelfull kunnskap om lovens rammer, dels manglende respekt for de lovpålagte begrensningene, men også en viss tolkningstvil med hensyn til de rettslige standardene nødvendig, rimelig og forholdsmessig.