Hva legger vi i dette
God energiutnyttelse handler om å redusere det totale behovet for å kjøpe energi gjennom året. Et godt prinsipp er at man først prøver å redusere energibehovet, og deretter ser etter løsninger for å produsere energi lokalt.
Bygg og områder utnytter energien godt når vi kontrollerer når vi bruker energien, slik at belastningen på fjernvarmenettet eller elektrisitetsnettet blir jevnt fordelt og effekttoppene reduseres. Videre utnytter vi energien godt når bygg er arealeffektive God utnyttelse av lokaler reduserer energibehovet per person.
Energien utgjør en stor andel av levetidskostnadene til bygg og områder. Ved å fokusere på levetidskostnadene unngår vi dårlige energiløsninger som følge av et rent fokus på lavest mulig investeringskostnad.
Energibruken i bygninger inndeles slik:
Miljøhuset GK, Oslo GK Norge AS/Bundebygg AS Miljøhuset GK ble tatt i bruk 2012 som Norges første kontorbygg med passivhusstandard. Behovet for levert energi er 49 kWh per kvadratmeter per år. Dette er 46 prosent lavere enn kravet til energimerke A. Det lave energibehovet har ført til betydelige forenklinger i de tekniske anleggene. Den store forenklingen ligger i luftbåren varme og kjøling. Dette bryter med gamle prinsipper hvor man alltid ventilerer med undertemperert luft for siden å varme opp lokalene. Siden varmebehovet er så lite, fungerer dette bra. FOTO: GK/MAGNUS SKAARA DRABLØS
For å redusere energibruken i bygninger må man angripe hvert enkelt element.
Reduser energibehovet
Klimaskallet skal holde varmen inne – og ute. Lavt energibehov er avhengig av totalt oppvarmet areal, enkel geometri og et tett og godt isolert klimaskall. Enkel geometri reduserer totalt ytre areal på klimaskallet i forhold til oppvarmet areal. Samtidig er det gunstig at solvarmen får slippe inn om vinteren, men ikke like mye om sommeren siden det genererer et behov for kjøling.
I tillegg reduserer man energibehovet ved hjelp av en varmegjenvinner på ventilasjonsluften, fokus på reduksjon av tappevannsforbruk, samt å redusere energibruken til lys og teknisk utstyr. Varmen fra lys og teknisk utstyr fører til større behov for kjøling om sommeren.
Bruk lokale energikilder
Solvarmefangere sirkulerer vann som varmes av solen og brukes til romoppvarming og varmt tappevann. Solceller lager strøm av sollyset som også kan selges når det er overskudd. Bruk av varmepumper er en effektiv måte å produsere varme og kjøling på. Man bruker typisk 1 kilowattime strøm for å produsere 2-5 kilowattimer varme eller kjøling. Ved bruk av en energibrønn sirkulerer vann i bakken som varmepumpen henter energien fra. Da kan man i tillegg få gratis kjøling om sommeren ved å sirkulere det kalde vannet direkte i bygget, istedenfor å bruke varmepumpe eller kjølemaskin.
Hvorfor er dette viktig
I følge SSB står den norske bygningsmassen for 42 prosent av energibruken i Norge når man regner med aktivitetene i bygningene23. Det er avgjørende å redusere energibruken i bygg fordi det bidrar til god forsyningssikkerhet og indirekte gir reduserte klimagassutslipp. Norske bygg bruker primært elektrisk kraft. I Norge er elektrisiteten ren energi som kan frigjøres til andre sektorer i Norge eller erstatte forurensende elektrisitetsproduksjon i utlandet. Ved å energieffektivisere bygget og bruke lokale og fornybare energikilder, belaster bygg elektrisitetsnettet mindre. For å få til dette er det viktig at bygningene har et jevnt effektbehov.
Er dette kostnadseffektivt
God energiutnyttelse gir direkte økonomiske gevinster. Et redusert behov for å kjøpe energi gir i seg selv direkte utslag på de årlige driftskostnadene. Et redusert effektbehov gir gevinst i form av redusert fastledd på energien. Det fører også til at man kan redusere omfanget av tekniske installasjoner i form av færre og mindre varmekilder. Samtidig reduseres omfanget av rør og lignende. Det er viktig at man ikke fortsetter å bruke gamle «tommelfingerregler» i dimensjoneringen. I mange tilfeller kan forenklede løsninger føre til at selve byggeprosessen blir enklere og billigere.
Q42 Kristiansand BRG Entreprenør / Norconsult AS / Moi Rør / Agder Energi Varme I Q42 i Kristiansand varmes 71 leiligheter opp med tappevannet. Prosjektet er et godt eksempel på hvordan energi- effektive bygg kan få enklere teknikk for vannbåren varme. En varmeveksler koblet til leilighetens tappevann gjør den vanlige rørstrukturen overflødig. Den innovative løsningen fører også til en enklere varmesentral, mindre varmetap i rør og enklere avregning av varmeforbruket. FOTO: AGDER ENERGI
«Jakten på varmt tappevann» JM Norge AS / Nilan JM har for alle småhus og mindre blokkhus standardisert et kombiaggregat som består av et balansert ventilasjonsanlegg, varmtvannsbereder og en varmepumpe. Etter varmegjenvinneren sitter det en varmepumpe som tar restvarmen fra avkastluften og flytter denne over til varmtvannsberederen. Dette er i praksis nok å dekke en families behov for varmt tappevann. Når varmtvannsberederen er «ladet» blir overskuddsvarmen ved behov overført til rommene via tilluften. Anlegget har en «sommerfunksjon», hvor energien til tappevannet hentes fra tilluften istedenfor fra avkastluften. Dette medfører at tilluften blir avkjølt, og man får en gratis kjøleeffekt i boligen. Beregnet behov for å kjøpe energi er redusert med omtrent 50 prosent sammenlignet med minstekravet i TEK10. Sammenlignet med TEK17 representerer dette fortsatt omtrent 25 prosent lavere energiregning. FOTO: NILAN
Justvik skole Veidekke Entreprenør AS/Norconsult Justvik skole som skal stå ferdig i januar 2018 er et godt eksempel på helhetlig tenking. Her skal man oppnå 33 prosent lavere energibruk enn energimerke A. Det er brukt en CO2-varmepumpe som ikke inneholder uheldige klimagasser. I tillegg hentes det gratis kjøling fra energibrønnen om sommeren.
23. SSB (2015). Energibalanse for Norge, 2015. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/energibalanse/aar-endelige/_attachment/281137?_ts=157bdb6a088