Hva legger vi i dette
Bygg og områder former oss både som individer og samfunn, og kan virke helsefremmede.
Nærhet til menneskene og samfunnet rundt oss, og muligheter for kommunikasjon og nettverksbygging er viktig. Vi har behov for møteplasser både på arbeidsplassen og ellers i hverdagen. Derfor bør bygg og områder stimulere til kontakt med andre mennesker.
Bygg og områder bør også tilrettelegge for og stimulere til både fysisk og sosial aktivitet gjennom å gjøre det enkelt for folk å velge trappen istedenfor heisen, tilrettelegge for gående og syklende, og ved å ha tilgang til arealer der vi kan drive med fritidsaktiviteter og fysisk utfoldelse. Parker, caféer, teater, forsamlingshus og bibliotek er eksempler på steder hvor vi kan oppleve meningsfylte sosiale aktiviteter.
Fysisk aktivitet er ikke minst viktig for eldre mennesker. En følge av at antallet eldre vil stige i årene som kommer, er at flere må bo hjemme lenger. Fysisk aktivitet bidrar til at eldre beholder motoriske funksjoner, og uteområder må derfor være utformet slik at også de blir fristet til å være ute.
Gode bygg og områder bør også gi opplevelser, enten i form av hendelser eller som følelsesmessige inntrykk som påvirker sansene; syn, hørsel, lukt og bevegelsessansen, enten positivt eller negativt.
Uterom bør ha innhold som gir brukerne opplevelser og stimulerer sansene. Grønne og frodige uterom gir varierende visuelle opplevelser gjennom året. Blomstring stimulerer sansene med både farger og lukter. Våren første grønnskjær, klare høstfarger og trær med rim gir ulike opplevelser. Vann gir liv med bevegelse og lyd. Sansehager, urtehager, frukttrær og grønnsakhager i forskjellige høyder gir positive opplevelser og aktivitet for de som skal vedlikeholde. Opphøyde bed gir tilgjengelighet for de som ikke kan bøye seg langt ned. Når vi utvikler uterom med innhold som gjør at de blir brukt, fører de til både sosial og fysisk aktivitet4.
Eksempler på arkitektoniske prinsipper som påvirker opplevelsen er:
- Organisering av rom (geometri) i forhold til hverandre, gjelder både inne, ute og i overgangen mellom inne og ute.
- Organisering av funksjoner/program i forhold til hverandre, gjelder både inne, ute og i overgangen mellom inne og ute.
- Organisering av myke og harde overflater, materialvalg, valg av planter og tresorter.
- Overganger mellom offentlig, offentlig tilgjengelig og privat.
Hvorfor er dette viktig
Å sikre gode bygg og områder handler om mer enn å sikre fravær av sykdom. Det kan stimulere til produktivitet, verdighet og trivsel og gir både god bedrifts- og samfunnsøkonomi.
Mestring av livet er grunnleggende for helsen. Folk vil ha informasjon, innsikt og innflytelse over egne livsforhold og kontroll over nære omgivelser, særlig hjemme. De fleste vil bo og jobbe i hus og områder som de forstår, mestrer og kan påvirke.
Gode bygg og områder som stimulerer til kontakt, aktivitet og opplevelser skaper trivsel og komfort. Med begrepet komfort mener vi ikke ensformighet. Både dynamikk og variasjon er viktige faktorer på arbeidsplasser og i hjemmemiljøer. Det psykologiske fenomenet Alliesthesia beskriver hvorfor det er nødvendig at sansene stimuleres av endringer i omgivelsene, for eksempel ulike temperatur, lukt, syns- og hørselsopplevelser. Mangel på slik stimuli reduserer livskvaliteten. Materialer, vegetasjon og lys er eksempler på omgivelser som påvirker sansene. Det samme gjelder kvaliteten på dagslys og utsyn, og opplevelsen av årstider og døgnrytme. Kontakt med naturen påvirker velvære og livskvalitet positivt.
«We shape our buildings and afterwards our buildings shape us»
– Sitatet er av Winston Churchill. I dag støtter både arkitekter og leger hans refleksjoner.
Opplevelser er viktig av flere grunner. De danner grunnlag for erfaringene våre. Sanseopplevelser kan vekke sterke minner, og er spesielt viktig for mennesker med reduserte fysiske og mentale evner. Opplevelser gjennom tilrettelegging for lek og nysgjerrighet er viktig for mennesker i alle aldre.
Møteplasser bør være utformet for å kunne brukes samtidig av et mangfold av brukergrupper, med ulik alder, kjønn, bakgrunn og kultur. På den måten bidrar bygg og områder til at mennesker møtes, og skaper toleranse og inkludering.
Bygg og områder som stimulerer til både fysisk og sosial aktivitet gir bedre fysisk og psykisk folkehelse. Et godt aktivitetstilbud som er tilgjengelig for mange, kan også motvirke ensomhet. Ikke minst har områder med høyt aktivitetsnivå og mange folk vist seg å kunne gi større trygghet.
Alle mennesker trenger å føle retning, oppleve at vi har fri vilje, føle oss kompetente, få anerkjennelse og føle tilknytning og nærhet til andre mennesker. Oppfyller bygg og områder disse behovene har det effekt på velvære, tilfredshet, motivasjon og prestasjon. Fremtidens bygg og områder bør med andre ord legge til rette for stolthet, verdighet og identitet.
Er dette kostnadseffektivt
Å legge til rette for kontakt, aktivitet og opplevelser krever først og fremst tidlig planlegging, og handler mer om kreativitet og omtanke enn ekstrakostnader. God planlegging kan føre til økt bruksverdi og produktivitet.
Et kontorbygg kan for eksempel leie ut første etasje til ekstern kafédrift fremfor å bruke tilsvarende areal til kantine. Investeringskostnadene er de samme, men kafédriften kan gi ekstra inntjening, og skape liv og aktivitet for både brukere av bygget og besøkende. Tilrettelegging for kontakt, aktivitet og opplevelser kan også bety at man designer fellesfunksjoner som felleskjøkken og spiserom i en boligblokk. Det kan forsvare at hver leilighet får mindre kjøkken og spisestue. Totalt areal og investeringskostnadene for utvikleren kan være de samme, men det kan legge til rette for å skape relasjoner mellom beboerne ved at man arrangerer fellesaktiviteter i disse lokalene.
Når det gjelder møteplasser som grøntarealer og parker, reflekteres verdien i boligpriser. For eksempel viser rapporten Den tettes byens verdi til en studie fra Københavns Universitet i 2013, som fant at boligpriser øker med 10 prosent for hver tiende ekstra hektar grøntområde som ligger innen 500 meter fra boligen.5,6 En rapport fra 2015 dokumenterer at verdien av leiligheter innen 500 meter fra en bypark i gjennomsnitt øker med mellom 162 og 368 kroner per meter avstand til parken7.
Med 160 722 leiligheter innenfor 500 meter fra offentlige parker i Oslo, kan den samlede merverdien av nærheten til park for disse leilighetene estimeres til mellom 8,3 og 18,9 milliarder kroner8.
Det er også verdt å regne på hva det koster samfunnet å bygge boligområder som ikke fungerer. Både i Norge og i utlandet har vi mange eksempler på områder som enten har blitt revet, eller hvor man har måttet inn med store ressurser for å rette opp i ubalanser som sosiale ulikheter, kriminalitet og segregering.
Vulkan, Oslo Vulkan var tidligere et industriområde i Grünerløkka bydel i Oslo. Aspelin Ramm har transformert området til et område med rom for aktivitet og opplevelser. Området er en fusjon av kultur og kreativt næringsliv med skoler, hoteller, Oslos første mathall, restauranter, boliger, kontorer, butikklokaler, dans og idrettslokaler. FOTO: FINN STÅLE FELBERG
Piazza del Campo, Siena, Italia Piazza del Campo er en offentlig plass i det historiske sentrum av Siena. Her er bygulvet slakt skrånende mot sør, noe som gjør plassen solfylt og helningen inviterer folk til å sitte ned. Plassen fungerer som oppholdssted, møteplass og arena for ulike aktiviteter. Dette er byens samlingsplass. FOTO: MARK SEHNERT 2009, PUBLIC DOMAIN
Superkilen (2012) i København, Danmark BIG Architects/Topotek 1/Superflex Opparbeidelse av et parkrom som legger til rette for aktivitet og møter på tvers av kulturer. Parken legger til rette for både aktivitet, kontakt, møter og opplevelser. Prosjektet har vært et stort løft for området. FOTO: BIG ARCHITECTS/ IWAN BAAN
Tjuvholmen (2005-2014), Oslo Siktlinjer og åpne plasser er viktige når man bygger høyt og tett. Estetiske kvaliteter i omgivelsene er viktig. Her er det er tatt hensyn til den menneskelige dimensjon ved at gatebelegg, planter, sitteplasser og lekeapparat gjør det godt å være på bakkenivå. Grønne planter som endrer farge og struktur gjennom årstidene, bidrar til å stimulere sansene på flere måter. FOTO: SIGNE DONS
Nansenparken (2008), Fornebu, Bærum kommune Bjørbekk og Lindheim Transformasjon av tidligere flyplass- areal til frodig park. Her er det rom for opphold, lek og rekreasjon. FOTO: BJØRBEKK OG LINDHEIM LANDSKAPSARKITEKTER
Kartoffelrækkerne (1889), boligområde i København Arkitekt Frederik Bøttger Her gir gaterommet gode møteplasser for naboer. Husrekkene håndterer overgangene mellom offentlig, halvprivat og privat areal på en god måte. Rekkehusene har også en generalitet som har tillatt dem å overleve endringer i hvordan folk bor. FOTO: KARTOFFELRÆKKERNE.DK
Brumleby (1857), boligområde i København, Danmark Arkitekt Michael Gottlieb Bindesbøll Brumleby er et svært populært område å bo i. Her finner vi en unik naboskapsfølelse. Ingen av boligene har bilparkering umiddelbart utenfor. Dette frigjør areal til opphold. Utformingen av uterommet mellom husene er generøst, med store lekearealer for barn (og voksne). Utformingen av bygningene og vegetasjonen er med på å skape et lukket og rolig område, like ved trafikkerte gater. Hager gir mulighet for dyrking. FOTO: LEIF JØRGENSEN/ WIKIMEDIA COMMONS 2014
“I believe in an emotional architecture. It is very important for humankind that architecture should move by its beauty: if there are many equally valid technical solutions to a problem, the one which offers the user a message of beauty and emotion, that one is architecture.”
– Luis Barragan (arkitekt og ingeniør)
4. Universell Utforming AS (2017). Inkluderende uterom som stimulerer til aktivitet. Tilgjengelig fra: http://universellutforming.org/wp-content/uploads/Idehefte_Inkluderende-uterom-som-stimulerer-til-aktivitet_h%C3%B8y.pdf
5. Magnussen, K., Gierløff, C. W., Seeberg, A. R. & Navrud, S. (2017). Den tette byens verdi. En litteratur- og metodestudie av den samfunnsøkonomiske verdien av byfortetting. (Menon-publikasjon 44/2017).
6. Estimatene gjelder for hus, og er noe lavere for leiligheter i større byer.
7. Betalingsvilligheten for innbyggere i Oslo over 15 år beregnes i gjennomsnitt til 1 985 kroner per år.
8. Analysen baserer seg på dokumentasjon for alle leiligheter solgt i Oslo i perioden 2004-2013.
.