Klimagassutslipp knyttet til produksjon og transport av materialer og utstyr utgjør en vesentlig del av totale utslipp i et byggs livsløp. En kartlegging fra 2007 anslo at omtrent 4,4 millioner tonn av den nasjonale industrisektorens klimagassutslipp i 2004 var knyttet til byggrelaterte produkter. Det utgjorde omtrent 8 prosent av Norges totale utslipp. I tillegg kommer utslipp knyttet til importerte materialer. (6)
I nasjonale statistikker ligger materialrelaterte utslipp inne som direkte utslipp fra industrisektoren og transportsektoren, men utslippene kan i stor grad påvirkes av byggsektoren som bestiller av byggevarer og utstyr.
Store utslippskilder i industrien er produksjon av sement, kalk og gips, aluminium, ferrolegeringer, plast og gummi, samt bearbeiding og impregnering av tre. Alle disse produktene blir brukt i stort omfang i bygg- og anleggssektoren. På globalt nivå står byggsektoren for 40-50 prosent av materialbruken i samfunnet (3). Det er ingen grunn til å tro at andelen er lavere i Norge.
En rapport fra 2007 beregnet sannsynlig andel av ulike typer industriprodukter som går til bygge- og anleggsvirksomhet (6). For noen produkter som for eksempel sement og kalk går 100 prosent til bygg og anlegg. Produksjon av sement er en vesentlig utslippskilde. På verdensbasis utgjør utslippene 5-8 prosent av globale utslipp. I Norge er det en mindre prosentandel fordi oljeutvinning utgjør så stor andel, men produksjon av sement utgjør fortsatt en stor utslippskilde.
For aluminium og ferrolegeringer er produktspekteret meget bredt og det er derfor vanskelig å anslå hvor stor andel av produktene som går til byggsektoren. Produktene kan være stål, legeringskomponenter til stål- og aluminiumsproduksjon, silisium, silikon eller silika som benyttes i produksjon av betong og fasadeplater av aluminium.
Nye inndelinger i SSB-statistikker gjør det vanskelig å sammenligne utslippstall fra industrien nå med tall fra 2004. Undersøkelser gjort av Byggevareprodusentenes forening viser at utslippstallene har gått ned med vel 20 prosent7. Flere industribedrifter har jobbet aktivt med å redusere sine klimagassutslipp, særlig har utslippet i metallindustrien, sement-/betongindustrien og trevareindustrien gått ned. Men det ligger et stort potensial i å redusere utslippene ytterligere. Og byggsektoren kan påvirke utviklingen ved å stille krav om produkter med dokumenterte lave utslipp.
Vi importerer mange byggevarer fra utlandet og utslippene fra utenlands industri er ikke medregnet i SSBs statistikker. For å kunne synliggjøre hvor store globale utslipp som er knyttet til materialbruk i norske bygg, må det inkluderes utslipp i utlandet fra produksjon og transport av varer vi importerer.
Mange byggherrer lager under planlegging og prosjektering av bygg klimagassregnskap for byggets totale livsløp som inkluderer utslipp knyttet til materialbruk. Slike regnskap brukes til å velge løsninger og materialer med lavest mulige utslipp og premiere byggherrer som velger lavutslippsløsninger8.
I klimagassregnskap for bygg, tas materialutslipp fra både norskproduserte og importerte varer regnes med. En beregning viser at utslipp knyttet til produksjon og transport av bygningsmaterialer til et kontorbygg på 58 000 kvadratmeter med typiske materialer er rundt 26 000 tonn CO2-ekvivalenter. Det tilsvarer de årlige klimagassutslippene fra 12 000 bensinbiler. (Grønn Byggallianse, SSB, Klimagassregnskap.no, Statens vegvesen)
Ett av strakstiltakene i Eiendomssektorens veikart mot 2050 (7) er å legge til rette for at materialer og komponenter kan gjenbrukes. 30 byggherrer har foreløpig signert at de vil etterspørre dette for alle sine byggeprosjekter.
Tiltak for å redusere utslippene
Myndighetene har ingen insentiver for å påvirke byggsektoren til å redusere utslipp knyttet til materialvalg. Det er likevel stadig flere byggherrer som etterspør materialer med dokumenterte lave klimagassutslipp som lavkarbonbetong og massivtre. Utslippstall for spesifikke produkter henter de i produktets EPD (Environmental Product Declaration).
Den pågående standardiseringen av materialdokumentasjon som skjer i Europa vil støtte en slik prosess. I tillegg er det også vesentlig at dokumentasjonen er digitalisert med tanke på at det er data som kan summeres automatisk gjennom BIM-modellene (Bygningsinformasjonsmodellering er digitale modeller av et bygg) og at dette verifiseres i produksjonen (det vil si at EPD-ene ikke er PDF-er, men at verdiene i EPD-ene er datafelt i en database). Dette både forenkler dokumentasjonen og sikrer at det som blir levert faktisk er som planlagt.
Andre valg som påvirker utslipp er for eksempel tomtevalg med tilhørende byggegrunn og fundamentering.
Det gir langt færre utslipp hvis man bruker resirkulerte materialer eller produkter basert på resirkulert innhold, framfor nye materialer eller produkter med jomfruelige materialer. Produksjon av et aluminiumsprodukt basert på 100 prosent resirkulert aluminium krever kun 5-10 prosent av energien som går med til å produsere ett produkt basert på jomfruelige råstoffer. Undersøkelser viser at man kan halvere klimagassutslippene ved å bygge med gjenbrukte materialer i stedet for å bruke nye (3). Byggeiere har en stor mulighet til å påvirke utviklingen på dette området ved å legge til rette for at bygningsdeler og komponenter kan gjenbrukes når de skal skiftes ut eller bygget skal rives. Byggeiere og entreprenører kan også etterspørre brukte materialer og komponenter og produkter med høy andel av resirkulert innhold når de skal kjøpe inn byggevarer. Andel resirkulert innhold står oppført på produktenes EPD (Environmental Product Declaration).
Vi har et lite velfungerende marked for brukte materialer i Norge. Her har Nederland, Danmark og Finland kommet mye lenger. Men det pågår arbeid i Norge for å få opp en kommersiell industri som kan bedre på dette, blant annet etablering av Circular Norway (Se www.circularnorway.no).
Klimagassregnskap fra kulturbyggene i Bjørvika, Munchmuseet og Deichman viste at materialbruk til peling og fundamentering i den vanskelige byggegrunnen, utgjorde 28% av totale klimagassutslipp knyttet til bygget (10).
Statsbygg har et mål om å redusere klimagassutslipp over bygget livsløp med minimum 30 prosent og ned mot nullutslippsnivå i sine byggeprosjekter. Et viktig tiltak for å oppnå dette er å benytte materialer med høy resirkuleringsgrad og lavt klimagassfotavtrykk. Alle byggeprosjektene skal dokumentere utslippsreduksjon fra både energibruk, materialbruk og transport knyttet til bruk av bygget gjennom byggets levetid (9).
Bø skole (2016), Hå kommune, Ola Roald Arkitektur Denne nye skolen, i Hå kommune i Rogaland, har fin bruk av materialer, gode uteområder og spennende fargebruk. FOTO: OLA ROALD ARKITEKTUR AS/EVA ROSA HOLLUP ROLAND
7. Byggevareindustriens Forening.
8. FutureBuilt, BREEAM-NOR.